BF advarer: Sammenslåing av lesetilskudd kan svekke skolebibliotek
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å slå sammen tre viktige tilskuddsordninger for bøker og lesing til én felles ordning. Bibliotekarforbundet er kritisk til dette. Når regjeringen selv slår fast at kommunene skal gis stor handlefrihet i bruken av midlene, frykter BF at skolebibliotekene vil tape i kampen om knappe kommunale budsjetter
Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. I sitt forslag varsler regjeringen at tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek og bokinnkjøp skal samles i én ordning fra 2027. Målet er forenkling og reduksjon av øremerkede tilskudd.
Bibliotekarforbundet forstår ønsket om forenkling, men er bekymret for konsekvensene dette kan ha for sektoren. Når midler slås sammen og kommunene gis stor handlefrihet, er erfaringen at bibliotek og skolebibliotek taper i konkurransen om knappe budsjetter.
Skolebibliotekene er allerede under press. Bemanningen er lav, åpningstidene er korte, og samlingene mange steder er utdaterte.
– Vi er ikke imot forenkling, men vi er imot forenkling på bekostning av kvaliteten og tilgangen på skolebibliotek. Skolebibliotekene trenger langt større forutsigbarhet når det gjelder midler, og tilskuddet er det som får hodet over vannet for en del skoler i dag. Hvis bibliotekene må kjempe mot alt annet kommunen skal prioritere, så vet vi hvem som kommer tapende ut av kampen, sier forbundsleder Ola Eiksund om forslaget.
Ola Eiksund, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, er kritisk til sammenslåingen av tilskudd.
Tilskuddsordningen som nå er foreslått sammenslått med andre leselysttiltak har vært et viktig vern og en mulighet for kommunene til å øke kompetanse og tilganger i skolebibliotekene. Å fjerne dette nå, før en ny ordning er utredet og innrettet, er å ta en stor sjanse med tilbud som barn og unge er avhengige av.
– Regjeringen kaller dette en satsing på lesing og skolebibliotek. Det forplikter, sier Eiksund.
BF forventer at den nye ordningen faktisk følger opp denne ambisjonen, både i innretning og i prioriteringer. Når kunnskapsdepartementet skal utforme den nye ordningen mener BF at følgende skal ligge til grunn:
Satse på kompetanse og bemanning. Skolebibliotek uten utdannede bibliotekarer er ikke skolebibliotek.
Stas på tilgang: Alle elever skal ha reell tilgang til et fungerende skolebibliotek i skoletiden.
Sats på bøker: Boksamlingene må være oppdaterte og relevante, og det krever øremerking.
BF mener at Kunnskapsdepartementet må sikre at den nye ordningen inneholder klare føringer for hva midlene skal brukes til, og at skolebibliotek og lesestimulering ikke drukner i kampen om kommunale midler.
Nasjonale prøver 2025: Lesekrisen kan ikke løses uten sterkere kommuneøkonomi
I en fersk pressemelding presenterer regjeringen nye tall om norske elevers leseferdigheter. Årets nasjonale prøver viser igjen en tydelig nedgang i leseferdighetene blant de yngste. På 5. trinn er nå 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, omlag 3400 flere elever enn i 2022. På 8. trinn presterer 35 prosent på de to laveste nivåene i lesing.
Samtidig viser regjeringen til at de allerede har levert «ekstraordinære løft» for flere fysiske skolebøker, styrking av skolebibliotek og et nasjonalt leseløft på minst én milliard kroner over fire år. Denne lesemilliarden ble varslet i juli og fulgt opp i trontalen og statsbudsjettet for 2026 – det er ikke nye grep som følge av årets prøveresultater.
I budsjettforslaget for 2026 ligger de første midlene til leseløftet inne, blant annet 120 millioner til fysiske lærebøker og om lag 51 millioner til styrking av skolebibliotekene.
– I skarp kontrast til virkeligheten
Bibliotekarforbundet er positive til at regjeringen snakker om både lesing og skolebibliotek, men mener virkeligheten i kommunene forteller en annen historie enn den om satsing.
– Vi er dessverre ikke overrasket. I fjor løftet regjeringen også fram skolebibliotek og skolebibliotekarer, den gangen gjennom noen millioner i prosjektmidler til kompetanse. I samme periode har vi, som fagforening for bibliotekarer, sett en bølge av nedbemanninger i både skole- og folkebibliotek. Når dette omtales som en satsing, står det i skarp kontrast til virkeligheten for norske barn og foreldre. Det setter også kommunelederne i en umulig situasjon i allerede trange budsjetter, og tyder på at regjeringen undervurderer både alvoret i kommuneøkonomien og konsekvensene av kuttene lokalt, sier forbundsleder Ola Eiksund.
Flere bøker og nye prøver hjelper ikke hvis skolebibliotekene bygges ned og færre ansatte skal følge opp flere elever.
Leseløft og kommuneøkonomi må henge sammen
Etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober, har kommunale budsjettforslag poppet frem med kutt på kutt i utdanning og kultur. Bibliotek og skolebibliotek, som i liten grad er lovpålagte, rammes særlig hardt. Mange kommuner opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til å opprettholde aktivitet og bemanning i bibliotekene.
– Våre tillitsvalgte over hele landet jobber nå på spreng for å bremse kuttene lokalt og synliggjøre konsekvensene for barn og unge, sier Eiksund.
Skal leseløftet lykkes, må staten og kommunene dra i samme retning. Kommunene trenger handlingsrom til å:
ansette og beholde skolebibliotekarer
bygge opp og drifte gode skolebibliotek
gi lærere og bibliotekarer tid til systematisk leseoppfølging og formidling
Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte videre i tjenester – også i skolebibliotek og andre lesefremmende tiltak.
Bibliotekarforbundet oppfordrer derfor alle partier på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke kommuneøkonomien kraftig, slik at kommunene faktisk kan følge opp leseløftet i klasserom og skolebibliotek – ikke bare på papiret.
Regjeringen har i dag, onsdag 15. oktober, lagt fram statsbudsjettet for 2026. Samtidig står mange kommuner foran krevende budsjettprosesser, med store kutt i tjenestetilbudet. For biblioteksektoren er situasjonen kritisk.
I stadig flere kommuner må bibliotekene redusere åpningstider, kutte i stillinger og legge ned viktige tilbud. – Vi har lagt bak oss et år med mange omstillingsprosesser og overtallighet er den nye hverdagen i biblioteksektoren. Folke- og skolebibliotekene er særlig utsatt, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund.
Han er dypt bekymret over utviklingen i sektoren og understreker at det ikke er snakk om enkelthendelser. – Det er en stille krise som sprer seg over hele landet. I fjor hadde vi mer enn 40 kommuner med nedbemanning i bibliotekene. I år har vi registrert signaler og varsler om kutt i enda flere kommuner – og det er før budsjettene er lagt frem, sier Eiksund.
Leseløft uten formidling
Regjeringen peker i budsjettet på leseløftet, og legger opp til å kjøpe inn flere fysiske bøker til skolene. Det er positivt, men det løser ikke lesekrisa.
– Flere bøker hjelper lite hvis ingen har tid eller kompetanse til å formidle dem. Når kommunene sier opp bibliotekarer og kutter i skolebibliotekene fordi de ikke har råd til kompetansen, da undergraves hele leseløftet, sier Eiksund.
Bibliotekarforbundet mener det må en styrket kommuneøkonomi til for å stoppe nedbyggingen av bibliotekene.
Stortinget må ta ansvar
Bibliotekarforbundet stiller seg bak Unios krav om at Stortinget må ta ansvar for å styrke kommuneøkonomien kraftig i 2026. Dagens forslag til økning i frie inntekter dekker ikke de reelle utfordringene kommunene står overfor.
Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte ytterligere i tjenestene. Resultatet blir økte forskjeller og et dårligere tilbud til dem som trenger fellesskapet mest. – Det skaper et enormt press på de ansatte. De som jobber i sektoren kjenner på at det er vanskeligere å gjøre levere gode tjenester når de får flere oppgaver fordelt på færre ansatte, sier Eiksund.
Krisepakke til tillitsvalgte
Bibliotekarforbundet lanserer nå en krisepakke for tillitsvalgte. Den skal brukes lokalt samarbeid i møte med politikere, administrasjon og presse – for å synliggjøre konsekvensene av kuttene og verdien av bibliotekarens arbeid.
– Vi må minne politikerne om hva som bygges ned når bibliotekarene forsvinner. Skal vi ha sterke lokalsamfunn, trygge møteplasser og barn som leser, må bibliotekene styrkes – ikke kuttes, Eiksund.
