Bibliotekarene vet hva som skal til for å skape leselyst
Bibliotekarforbundet har levert sitt innspill til regjeringens kommende leselyststrategi for voksne. Innspillet bygger på erfaringer og vurderinger fra over 90 medlemmer over hele landet.
– Det har vært imponerende å se engasjementet blant medlemmene våre. Bibliotekarer jobber hver dag med å få mennesker til å oppdage leseglede, finne litteratur som treffer, og bidra til å etablere gode lesevaner. Denne kompetansen mener vi må strå sentralt i strategien, sier nestleder i BF Elisabeth Reinertsen.
Regjeringen arbeider nå med en nasjonal strategi for å styrke voksnes leselyst. Som del av arbeidet inviterte Kultur- og likestillingsdepartementet organisasjoner og fagmiljøer til en idédugnad til å komme med innspill til arbeidet. Fredag 29. mai gikk fristen ut for å levere innspill, og BF sendte inn sitt innspill i prosessen.
Elisabeth Reinertsen er nestleder i BF og er imponert over hvor mange av BF medlemmer som har engasjert seg i spørsmål om voksnes leselyst. Nå har BF levert sine innspill til regjeringens strategi.
Bibliotekarforbundet valgte å hente inn erfaringer direkte fra medlemmene før innspillet ble utformet. Responsen var stor, og mer enn 90 bibliotekarer og bibliotekansatte delte sine erfaringer og kompetanse fra arbeid med litteraturformidling og lesefremmende tiltak.
Skjermen utfordrer lesingen
Tilbakemeldingene fra medlemmene er tydelige. Mange peker på at skjermbruk, sosiale medier og et stadig høyere tempo i hverdagen gjør det mer krevende å finne tid og konsentrasjon til lesing.
En bibliotekar i folkebibliotek beskriver utfordringen slik:
Konsentrasjonstyven og leseødeleggeren er smarttelefonen, med endless scroll og fomo[1]
En annen peker på at lesevaner lett går tapt når hverdagen består av gjøremål og en konstant tidsklemme:
Tillærte lesevaner, eventuelt avglemte lesevaner. De som er motivert har knapt med tid. Særlig på hverdager.
Bibliotekarens rolle er avgjørende
Samtidig er medlemmene i BF samstemte om hva som faktisk virker.
Personlig litteraturformidling, lesesørvis, lesesirkler og andre lesefellesskap trekkes fram som noen av de mest effektive tiltakene for å få flere voksne til å lese.
– Det kanskje viktigste funnet er at bibliotekarene ser hvor stor forskjell personlig formidling gjør. Når mennesker møter fagpersoner som kjenner litteraturen og kan finne riktig bok til riktig leser, senkes terskelen for å lese, sier Reinertsen.
Hun understreker at dette arbeidet krever både kompetanse og ressurser.
– Leselyst oppstår ikke av seg selv. Den skapes gjennom formidling, samtaler og møteplasser. Bibliotekarer over hele landet gjør en formidabel innstas, men skal vi lykkes med å få flere voksne til å lese, må bibliotekene ha ressurser til å prioritere dette arbeidet.
Deltok på innspillsmøte
Bibliotekarforbundet deltok også på regjeringens innspillsmøte om leselyst for voksne i slutten av april. Der representerte forbundsstyremedlem Siv Christine Bjørang Jørstad BF i samtaler med en rekke organisasjoner og aktører fra bibliotek- og litteraturfeltet.
Siv Christine Bjørang Jørstad deltok på innspillsmøte til strategien på vegne av Bibliotekarforbundet.
– Det var stor enighet om at lesing ikke bare handler om tilgang til bøker, men om å skape motivasjon, fellesskap og gode leseopplevelser. Og om at tilgang også er tilgang til lydbøker, til digitale ressurser og andre kilder enn papir. Bibliotekarene spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet, fordi de når ut til mennesker i ulike livsfaser og livssituasjoner, sier Jørstad.
Hun mener medlemsinnspillene har gitt BF et solid grunnlag for å løfte bibliotekarenes perspektiv inn i strategiarbeidet.
– Våre medlemmer sitter med en unik erfaring fra praktisk lesefremmende arbeid. Det har vært viktig for oss å få fremme disse stemmene i innspillet til regjeringen.
Vil styrke bibliotekene
I innspillet til regjeringen anbefaler BF blant annet styrket satsing på bibliotekfaglig formidling, bedre digitale tilbud og langsiktig støtte til lesefellesskap og oppsøkende virksomhet.
– Skal flere voksne lese, må vi investere i det som virker. Våre medlemmer er tydelige på at bibliotekene og bibliotekarenes kompetanse er en viktig del av løsningen, sier Reinertsen.
[1] fear of missing out/ frykt for å gå glipp av noe)
Leseløft krever bibliotekarer. BF ga innspill til Lesekommisjonen
19. mai møtte Bibliotekarforbundets nestleder Elisabeth Reinertsen (bildet) Lesekommisjonen for å gi innspill om hva som faktisk skal til for å snu den negative utviklingen i norske barns leseferdigheter. Det er et tydelige behov for flere kvalifiserte bibliotekarer og godt bemannede bibliotek.
Leseferdighetene synker, men løsningen finnes
Norge har et leseproblem. PISA-undersøkelsen fra 2022 viste en stor nedgang i 15-åringers leseferdigheter. PIRLS 2021 viste tilsvarende fall blant 10-åringer, og norske elever rapporterte lavest leseglede av alle de 65 deltakerlandene. De nasjonale prøvene bekrefter utviklingen hvor det er en økning av elever på laveste mestringsnivå.
Regjeringen har svart med Leseløftet og opprettelsen av Lesekommisjonen, som skal levere konkrete anbefalinger til barnehager, skoler og kommuner innen utgangen av 2026. BF stilte på innspillsmøtet med et tydelig budskap: løsningene finnes allerede, men de krever investering, ikke bare intensjoner.
Kommer ikke av seg selv
– Lesing skjer ikke av seg selv gjennom kampanjer og strategier, men i det daglige arbeidet med barn, bøker og litteraturformidling. Det krever at vi har en ramme for det, og at det bevilges midler til å ivareta og bygge ut det tilbudet som finnes i dag, sa Reinertsen i møte med kommisjonen.
Reinertsen representerer BFs medlemmer, som besitter nettopp den kompetansen som er nødvendig for å skape leseglede, og både hun og BF mener at det er et stort uutnyttet potensiale i å jobbe tettere sammen mellom institusjonene. – Det må sees på som et samarbeidsprosjekt mellom hjem, skolen barnehagen og bibliotekene, sa Reinertsen.
Bibliotekarforbundet mener ikke at bibliotekarene skal erstatte leseopplæringen, men er der som en nødvendig støtte. I biblioteket møtes ikke barn med moral eller holdninger, og det er en arena som kan utnyttes i mye større grad for å finne frem til leseglede.
Leseløft er også bokløft
I BFs innspill til kommisjonen ble det også rettet fokus mot bøker på papir. Barn må ha tilgang til oppdaterte samlinger, og papirboken har i seg selv en verdi i formidling. Det krever også at det er mulig å skape oppdaterte og relevante samlinger, altså er det behov for et bokløft for å oppnå leseløft.
Det å utvide tilgangen og boksamlingene gir også større mulighet for å samles rundt de fysiske bøkene, og er en viktig form for formidling til barna, særlig de minste.
Nok hule ambisjoner
Reinertsen understreker også at det ikke mangler på ambisjoner i de strategiene BF har fulgt til nå, men at det dessverre er fånyttes å ønske seg noe uten å se sammenhengen mellom ressurser og resultater. Til BFs redaksjon sier Reinertsen følgende: – Med de kuttene vi er vitne til i kommune-Norge i dag, både i folke- og skolebibliotek, så er det et signal om at leselyststrategiene ikke følger med forpliktelser, så hvordan kan vi da forvente et positivt resultat?
BFs tre anbefalinger til Lesekommisjonen
Mye har blitt sagt om lesing og hva som skal til for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Oppsummert ga BF tre tydelige anbefalinger til kommisjonen som minimum må være på plass for å få til endring: riktig kompetanse og bemanning i bibliotek og en sterk kobling mellom bibliotek, skole og barnehage. Tilgang på et godt bibliotektilbud til alle i eget nærmiljø. Og ikke minst, bøker og samlinger som er oppdatert og relevant og stimulerer til leseglede.
Fakta
Lesekommisjonen er nedsatt av regjeringen, og skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.
Hva får voksne til å lese? Del dine erfaringer med oss
Hva får voksne til å lese – og hva hindrer dem? Bibliotekansatte kjenner feltet best. Nå vil Bibliotekarforbundet ha medlemmenes innspill – men vær rask, fristen er kort.
BF ønsker at du sender inn korte og konkrete innspill til to spørsmål:
1. Hva hindrer voksne i å lese i dag? 2. Hva får voksne til å lese mer?
Svar gjerne med 2–5 setninger, og legg gjerne ved et konkret eksempel fra praksis.
Hvordan delta med innspill?
Det er enkelt å delta, du svarer ved å klikke deg inn og legge igjen svarene i skjema her:
