Staten og Unio kom ikke til enighet i hovedtariffoppgjøret våren 2024, og Unio gikk ut i streik 24. mai for å bevare sin tariffavtale. 5. juni endte streiken med tvungen lønnsnemnd, og det er denne konflikten som nå har blitt behandlet av Rikslønnsnemnda.
Seier for den frie forhandlingsretten
Unio har hele tiden argumentert for at dette er en prinsipiell konflikt som handler om selve forhandlingsretten i arbeidslivet: Kan staten tvinge fagforeninger over på en tariffavtale de ikke ønsker, når partene allerede har en eksisterende tariffavtale i bunn? Det vil i så fall innebære en helt ny praksis, som i ytterste konsekvens betyr at staten kan diktere tariffpolitikken for sine ansatte.
I dag ble det klart at nemnda konkluderer med at Unio og Akademikerne får beholde sin tariffavtale.
– Dette er en klok beslutning av nemnda, og helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022, og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, uttaler Unio stats leder, Guro Elisabeth Lind.
Flertallets og virksomhetenes behov
Hun mener nemndas kjennelse er prinsipielt viktig, også med hensyn til styrkeforholdet på arbeidstakersiden. Både Unio, Akademikerne og LO Stat (samlet om lag 116.000 medlemmer) sa nei til statens tilbud. Kun YS (i underkant av 24.000 medlemmer) sa ja.
– Dersom nemnda hadde gitt staten medhold, hadde det betydd en svekkelse av forhandlingsretten og et angrep på trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Alle parter, også LO og YS, bør være glade for nemndas prinsipielle kjennelse, sier Lind.
– Vi har tatt kampen for at utdanning skal lønne seg, og for at også statsansatte med høyere utdanning må sikres en skikkelig lønnsutvikling. Det sier leder av Unio stat, Guro Lind. Foto: Stig Weston for Unio
Korreks til staten som arbeidsgiver
Kjennelsen må få konsekvenser for statens arbeidsgiverpolitikk. Staten som forhandler må heretter ta hensyn til flertallets og virksomhetenes behov, og ikke en ideologisk ordre fra politikerne, mener hun.
– Kjennelsen i Rikslønnsnemnda er en tydelig korreks til staten som arbeidsgiver, som i stedet for reelle forhandlinger har forsøkt å tvinge motparten over på en avtale den selv har diktert. Nå forventer vi en helt annen og mer konstruktiv arbeidsgiverpolitikk fra regjeringen og statens personaldirektør, sier Lind.
Saken er republisert fra unio.no
Derfor streiker bibliotekarene i staten
Bibliotekarforbundmedlemmene Vibeke Stockinger Lundetræ og Vjosa Zymeri er til daglig ansatte ved universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Nå er de tatt ut i streik.
Hvorfor streiker bibliotekarene i staten?
– Vi streiker fordi staten vil tvinge oss inn på en tariffavtale som vi ikke er tjent med. De vil ta fra oss en rettighet som vi har fremforhandlet. Dette er en streik som ikke først og fremst handler om penger, men om prinsipper, sier Lundetræ.
Kollegene er streikende på andre dag, og synes begge det er litt utfordrende å forstå hvorfor det gikk så langt fra statens side. De prinsipielle sidene ved streiken er viktige, men vanskelig å formidle, og de forteller at de har snakket med flere som synes det er krevende å forstå hvorfor ikke de kan beholde de to avtalene. – Det er mange i universitets- og høyskolesektoren som har utdanning og tjener langt mindre enn det de ville gjort i det private. For Lundetræ og kollegaen er det viktig at utdanningen de har tatt verdsettes av det offentlige, når det nettopp er i det offentlige den etterspørres.
Lundetræ og Zymeri har satt seg inn i mange spørsmål om streiken, og innrømmer begge at det var litt uventet at lønnsoppgjøret endte i en streik. Nå som de er tatt ut, har de flere nye ting å forholde seg til, utover det at de ikke skal gjøre jobben sin som normalt. De tar streiken ved godt mot, og er i ferd med å opparbeide seg nye erfaringer.
Vibeke Stockinger Lundetræ er i streik og møtte tirsdag kveld opp til streikemarkering på Eidsvoll plass i Oslo. Godt oppmøte og sterk kampvilje blant de mange Unio-medlemmene som marsjerte sammen.
Hva gjør dere nå?
– Nå er vi kun på dag to, det har gått i informasjon og møter. Så står vi to timer streikevakt om dagen.
På streikevakt får de stort sett positive tilbakemeldinger, og en del spørsmål fra småbekymrede studenter som lurer på om streiken kommer til å gå utover eksamen. De aller fleste har stor forståelse og viser støtte til de streikende. – Det er mange som gir oss tommel opp, sier Lundetræ.
På det obligatoriske spørsmålet om hvordan streikeviljen er, så er kollegene veldig lojale til fagforeningen sin, og er stolte bærere av Unio-t-skjortene. – Vi skulle selvfølgelig aller helst ha vært på jobb. Det er absurd å streike for en allerede fremforhandlet avtale. Men nå som vi er tatt ut, så skal vi gjøre det vi kan for denne streiken!
Unio streiker for statsansatte med høyere utdanning
Staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker.
– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat.
Unio er i streik i staten etter at meklingen hos Riksmekleren var resultatløs. Staten var aldri interesserte i å komme Unios krav i møte, men var opptatt av å tvinge alle statsansatte over på én tariffavtale for enhver pris.
– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind.
Maktarroganse
Unio og Akademikerne er klart størst i staten, men regjeringen velger å overkjøre dette flertallet.
– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.
Uforsvarlig å ikke utrede
Unio og Akademikerne inngikk for to år siden en egen tariffavtale med staten, som har vært bra for statsansatte med høyere utdanning. Statsansatte med høyere utdanning har over tid hatt dårligere lønnsutvikling, både sammenlignet med høyt utdannede i privat sektor og statsansatte med kort utdanning. Unio og Akademikernes tariffavtale har gjort det mulig å snu denne negative utviklingen
– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, sier Lind.
– Det var ingen vilje fra Oslo kommune til å komme til enighet, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Dermed går årets lønnsoppgjør i Oslo til mekling etter at partene ikke kom til enighet tirsdag kveld. At man må ta turen til riksmeklerne overrasker forhandlingslederen.
– Det er urovekkende at Oslo kommune ikke viser større vilje til å få til en løsning. Det er stor mangel på kvalifiserte ansatte i mange av de kommunale tjenestene. Dette vil bare forverres i årene som kommer hvis man ikke klarer tiltrekke seg og beholde nødvendig arbeidskraft, sier hun.
Gjennom den politiske plattformen «Hammersborgerklæringen» til byrådet i Oslo slås det fast at det er en klar ambisjon om at Oslo skal være verdens beste by – med den beste skolen, der barn skal ha en trygg oppvekst og eldre skal ha en trygg alderdom.
– Vi trodde dette skulle være mer enn fine ord. Men Oslo kommune viste ingen vilje til å møte oss verken på lønn for kompetanse eller ubekvem arbeidstid. Vi ser derfor ingen tegn til at kommunen mener det byrådet har slått fast at man skal styre på.
– At man viser så liten vilje til å imøtekomme oss som organiserer de som utfører tjenestene man er så avhengig av, er alvorlig, sier Lange Krogh.
Unio krevde i år en reallønnsvekst gjennom sentrale lønnstillegg og prioritering av ansatte med høyskole- og universitetsutdanning.
Men man kom ikke langt nok til at man kunne snakke reelt om økonomi siden partene ikke klarte å komme til enighet om verken innretning, fellesbestemmelser og andre krav.
Dette skjer videre
Meklingen starter torsdag 2. mai og skal avsluttes innen torsdag 23. mai kl. 24.00 (natt til fredag).
Dersom partene ved hjelp av riksmekleren heller ikke klarer å komme fram til enighet, blir det streik. Første mulige streikedag vil være fredag 24. mai. Unio vil informere de som tas ut i en eventuell streik.
Bruddet omfatter også LO kommune Oslo, Akademikerne Oslo og YS kommune.
