Biblioteket – et sted hvor alle føler seg velkommen?

Av Aud Gjersdal

Autistiske brukere av folkebibliotek møter barrierer som gjør at de ikke får brukt biblioteket som de ønsker. Ved å identifisere barrierer og redusere disse, økes tilgjengeligheten for denne gruppen.

Noen brukere opplever biblioteket på en annen måte enn de fleste. Bibliotekarene bør også tenke på dem. Det finnes ulike grupper som trenger tilrettelegging, og en av disse er autistene. Rundt 1,5 % av befolkningen er på autismespekteret, noe som i en by som Trondheim vil utgjøre over 3000 personer. Det betyr at mange kanskje ikke føler seg helt velkommen på biblioteket, og tilrettelegging kreves for å nå flere.

«Autisme, egentlig autismespekterforstyrrelser, er en fellesbetegnelse for slike utviklingsforstyrrelser i nervesystemet. Kjennetegn for autisme er vedvarende vansker med å starte eller opprettholde gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon, samt begrensede interesseområder og repeterende og ufleksible atferdsmønstre.» (Store medisinske leksikon.)

Bibliotekar Tirill Bjørkeli Svaler (bildet over), opprinnelig fra vestlandsbygda Vaksdal, leverte i sommer masteroppgaven sin ved avdeling for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet. Tittelen er «A Place Where Everyone Feels Welcome»: Strategies for Creating Sensory and Socially Inclusive Public Libraries for Autistic Users. Hun er opptatt av hvordan en kan redusere barrierer, slik at denne gruppen kan bruke bibliotekets tjenester på linje med andre. Bibliotekaren tok en prat med henne for å lære mer om dette lite omtalte temaet.

Demokratisk rettighet

Svaler sendte ut spørreskjema til autistiske brukere for å identifisere hvilke barrierer som hindret dem i å bruke tjenestene optimalt. Da hun fikk inn svarene, så hun at flere var besvart av personer som ikke var bibliotekbrukere. Likevel ønsket de å svare.

– Jeg tenker det er viktig å huske at det er folk som unngår biblioteket, selv om de har veldig lyst til å være der, understreker hun, og fortsetter:

– Alle har en demokratisk rett til å få tilgang til kunnskap, kultur og informasjon på lik linje med andre. Det står også i lovverket vårt, sier hun, og legger til at biblioteket fungerer som et tredje sted – en møteplass.

– Det gjør at det er et fint sted for autistiske brukere. Og om så, bare sitte alene og lese på det som de liker, ha et rolig sted å dra til, ha et sted der de kan utforske særinteresser og møte likesinnede mennesker. Men så er det ikke like lett for alle å komme til, og være i biblioteket. Dette handler også om universell utforming, sier hun.

Sensoriske og sosiale barrierer

Undersøkelsen kartla nettopp barrierer som gjør det vanskelig for personer å oppholde seg i biblioteket. Lyd var et hinder for mange.

– Det trenger ikke være for høy lyd, men at det er mange små lyder som legger seg over hverandre og blir en vond støy, sier hun. Andre barrierer kan være flimrende lyskilder, som gir for sterkt lys eller lager lyd. I tillegg kommer sosiale barrierer.

– Noen visste ikke helt hvordan de skulle spørre om hjelp, og det gjorde dem ukomfortable, sier hun. Mange kommuniserer ikke godt verbalt, og det blir vanskelig å spørre en bibliotekar om hvor ting er, eller hvordan man bruker søkesystemet.
– Så er det fint å bare ha en åpenhet for at det fins andre typer kommunikasjon, om det så er skriftlig, med peking, eller tegnspråk.

Soner i biblioteket

Svaler spurte i spørreskjemaet hva drømmebiblioteket var. Flest ønsket seg ulike soner. Hun forklarer at dette handler om hvordan ting fungerer, og hvordan en skal oppføre seg i de ulike sonene. Uforutsigbarhet, som det å ikke vite hvilke regler som gjelder gjør det vanskelig for mange. En kan ha ulike lys i sonene, og muligheter for å justere lyssettingen. Møbler kan også varieres, for eksempel er stoler som runder rundt hodet veldig gode til å dekke lyd og gjør at man føler seg litt mer tilpass, forteller Svaler.
– Så du får trygghetsfølelsen i biblioteket.

Åpne opp arrangementene

Noe som overrasket Svaler i svarene var at en stor andel hadde lyst til å ta del i arrangementer, men ikke klarte det på grunn av barrierer. Det var et stort sprik mellom de som tar del i arrangementer, og de som hadde hatt lyst til det uten de barrierene. 

– Selv om man er autistisk, så har man jo ofte lyst til å ta del i samfunnet. Og arrangementer på biblioteker er en veldig fin måte å gjøre det på, på en litt lavterskel måte. Det handler om å finne læring og folk man kan ha noe til felles med, sier hun. Å gjøre arrangementer mer tilgjengelig er veldig viktig, og Svaler anbefaler at når det er et arrangement kan bibliotekaren forklare litt hva som kommer til å skje. Hvor lenge det kommer til å vare, og si at det er lov å gå om man føler for det.
– Altså bare gi den informasjonen som kan gjøre det lettere å forholde seg til situasjonen. Bare de små konkrete tingene. Og det har veldig mye å si. Uforutsigbarhet er en av de største barrierene, utenom de sensoriske og sosiale.

Informasjon gir forutsigbarhet

Biblioteket kan gjøre besøket forutsigbart ved å gi informasjon. Kart er enkelt og effektivt.

– Det trenger ikke være et kjempebra kart. Det kan vise hvor biblioteket er, de ulike sonene og hvor toalettet er. Hvor det er utganger, og hvor man kan gå for å slappe av. Spesielt hvis man føler seg overveldet. Hvem kan man spørre om ting? Bare ha informasjonen tilgjengelig. Det hjelper mye, sier hun. British Museum har laget et «Sensory Map» som pdf på hjemmesiden. Kartet viser hvor kafé, heiser og informasjonsskranken er. Støynivået på ulike steder er markert, hvordan lyset er på ulike steder i bygget og hvor det er tett med folk. Introduksjonsvideoer er en annen løsning.

– Videoer som viser hva du kan forvente deg i biblioteket. De viser hvordan du kommer deg inn, hvordan inngangen ser ut, og hvor ulike ting er, sier hun. Legger man det ut på internett så blir det tilgjengelig for alle. Noen bibliotek ligger inne i Street View i Google Maps. Svaler synes dette er en veldig god løsning, men det er ikke alltid like lett å vite at denne tjenesten finnes, og hvor en kan finne den. Her kunne bibliotekarene synliggjøre bildene bedre.

– Ofte er det relevant for flere enn personer på autismespekteret.

– Bare være et godt menneske

– Jeg tenker det viktigste er å være klar over at det er noen som kanskje oppfører seg litt annerledes, eller må kommunisere på en annen måte, og at det ikke skal bli sett på som rart. Det handler egentlig bare om å være et godt menneske, godta at ikke alle har lyst til å snakke med deg, og at ikke alle har lyst til å si hei, sier hun. Noen har behov for å gå på biblioteket med solbriller og caps, og da er det viktig at det blir akseptert.

– Det skal ikke så veldig mye til annet enn aksept og forståelse. Og når man har det, så merkes det fort, sier hun. For eksempel kan en ha solsikkebånd til utlån i skranken.

–  Om ikke solsikkebånd, kan man bruke pins med en solsikke på. Da kan personer vise at det kan være jeg trenger litt mer assistanse eller litt mer tålmodighet, sier Svaler.

Folkebibliotekene kan gjøre små endringer som betyr mye. En trenger kunnskap om brukergruppen, og det gir denne masteroppgaven. Så handler det videre om å tilstrebe å være et godt bibliotek for alle. Det betyr å redusere barrierer, å vise aksept og inkludering – slik at alle føler seg velkommen.
– Alle kan gjøre noe.

Kilder og ressurser

Les masteroppgaven til Tirill Bjørkeli Svaler her.

Klikk her for lenke til British Museum Sensory Map

Sjekk ut Kongsberg bibliotek i Street View i Google Maps

Se også KS sitt hefte om universell utvikling i bibliotek (pdf).

Har du behov for tilrettelegging på jobb?

– Dette sier loven

Av advokat Per Arne Tandberg, advokat i Advokatfirma Legalis AS

Alle ansatte har rett til et tilrettelagt arbeidsmiljø på jobb, men hva betyr det i praksis? Hvilke krav kan du stille til arbeidsgiver – og hva sier loven? Advokat Per Arne Tandberg fra Legalis gir deg en oversikt over reglene som kan være relevante for deg som bibliotekansatt.

Hva kan du kreve av tilrettelegging?

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver må tilrettelegge for ansatte som har spesielle behov. Dette kan handle om fysisk arbeidsmiljø, arbeidstid eller oppgaver som må tilpasses. Men hva har du egentlig krav på?

Redusert arbeidstid – når har du rett til det?

Det finnes ulike typer tilrettelegging, og én mulighet er redusert arbeidstid. Har du små barn og et ønske om mer tid hjemme eller utfordring med helse, kan redusert arbeidstid være en passende tilpasning (Arbeidsmiljøloven, § 10-2, fjerde ledd) gir deg rett til dette dersom vektige sosiale grunner tilsier det. Typisk eksempel er oppfølging og pass av små barn. Dette vil du ha krav på med mindre reduksjonen vil være til «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver. Vesentlig ulempe skal tolkes strengt. For eksempel vil eventuelle problemer med å skaffe vikar eller lignende kunne være vesentlig ulempe, men det må vurderes konkret.

Det samme gjelder dersom helsemessige utfordringer tilsier behov for kortere arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver påvise en vesentlig ulempe for å avslå en søknad om tilrettelegging eller endringer. Vær oppmerksom på at du ikke har krav på å opprettholde lønnsnivået dersom du ber om kortere arbeidstid.

Fysisk tilrettelegging – hva kan du be om?

Arbeidsmiljølovens § 4-2 (2) b slår fast at arbeidet skal tilrettelegges ut fra arbeidsevne, alder og kompetanse. I tillegg stiller loven krav til tilrettelegging for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, jamfør arbeidsmiljølovens § 4-1 (5) og diskrimineringslovens § 26.

Loven har krav til tilrettelegging av den fysiske arbeidsplassen, slik at ansatte unngår «uheldige belastninger», se lovens § 4-4 (2). Loven har ingen grense for hva som kan være omfattet, dette må løses konkret, men eksempler fra lovens kommentarer inkluderer

•               løfteanordninger for å redusere tunge løft.

•               støtte for underarm.

•               spesialtilpasset fottøy.

•               databriller.

Ved helsemessige utfordringer finner vi den mest konkrete regelen for tilrettelegging i arbeidsmiljølovens § 4-6. Denne bestemmelsen fastslår at arbeidsgiver tilrettelegger «så langt det er mulig» for arbeidstaker med redusert arbeidsevne. Det betyr at arbeidsgiver har en ganske vidtgående plikt til å tilrettelegge for deg. Loven sier for øvrig:

«Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»

I praksis kan dette bety tiltak som

•               omplassering til annen avdeling eller stilling.

•               fritak for visse arbeidsoppgaver.

•               tilpasning av arbeidsplass ogarbeidsutstyr, for eksempel bedre ergonomi eller skjermede kontorplasser.

Loven har ingen faste grenser for hvilke tiltak som kan være aktuelle, lovens prinsipp om «så langt det er mulig» innebærer at dette må vurderes individuelt på den enkelte arbeidsplass.

Redusert arbeidsevne kan skyldes både fysiske og psykiske belastninger. Årsaken trenger ikke å ligge i eller på arbeidsplassen, men gjennomgående vil det være naturlig å stille større krav til tilrettelegging dersom årsak til redusert arbeidsevne skyldes forhold på arbeidsplassen.

Hva hvis min arbeidsgiver er en IA-bedrift?

IA er en intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv. Formålet er å få ned sykefraværet. Det følger likevel av rettspraksis at avtalen neppe gir noen større rettigheter for den ansatte enn det som ellers følger av arbeidsmiljølovens § 4-6 og øvrige regler. Avtalen gir helt konkret strengt tatt den ansatte kun rett til flere egenmeldinger ved sykdom enn ellers.  

Tilrettelegging i praksis – hvilke tiltak kan være aktuelle?

Tilrettelegging kan innebære ulike former for tilpasninger, avhenging av behovene på arbeidsplassen. NAV kan i noen tilfeller bidra med støtte til slike tiltak, særlig dersom det handler om arbeidsrettede løsninger. Eksempler på tilrettelegging kan innebære:

Tilpasninger av arbeidsplassen

• tilpasse lokaler/arbeidssted
• tilpasning av utstyr/maskiner
• tiltak for støy, lys eller temperatur
• hjemmekontor versus oppmøte på kontor
• cellekontor eller annet skjermet område fremfor kontorlandskap
• hev/senk-pult

Tilpasninger av arbeidsoppgaver

• endring i arbeidsoppgaver
• endring av tidskrav eller tempoet i arbeidet, for eksempel utvidede frister eller mer tid til å gjennomføre en arbeidsoppgave
• hjelp til å prioritere oppgaver
• få eller tilby opplæring
• avklare om/når hjemmekontor kan benyttes

Endringer i arbeidstid

• endring i arbeidstid
• fleksibel arbeidstid utover kjernetid
• redusert arbeidstid
• redusert stillingsprosent

Bruk av hjelpemidler

Hjelpemidler kan være innkjøp eller tilpasning av teknisk utstyr, å endre på utstyr eller måten man bruker utstyret på.

Sosiale og psykososiale tiltak som å

• gi ekstra støtte og oppfølging (kollegastøtte og/eller lederstøtte).
• se den ansatte og gi forutsigbarhet og trygghet.
• fjerne eller redusere eventuelle sosiale utfordringer på jobben.

Kan NAV hjelpe med tilrettelegging?

Svaret på dette er ja. I noen tilfeller kan NAV kan hjelpe, særlig hvis det er arbeidsrettede tiltak som kan gjennomføres. Dette er regulert i egen forskrift. Her kan eksempler være:

• Hjelpemidler og utstyr: NAV kan dekke eller bidra til innkjøp av teknisk utstyr som kan lette arbeidet.
• Bistand fra NAV hjelpemiddelsentral: Gi råd og veiledning om aktuelle hjelpemidler.
• Egen kontaktperson i NAV: Dersom arbeidsplassen din har en IA-avtale, kan NAV tilby en fast kontaktperson for oppfølging og tilrettelegging.

Tilrettelegging ved utfordringer som skyldes arbeidsmiljøet

Tilretteleggingsplikten gjelder ikke bare fysiske forhold, men også psykososiale utfordringer. Dersom du opplever problemer på arbeidsplassen, enten det skyldes arbeidsmiljøet, konflikter med kolleger eller andre forhold, har arbeidsgiver plikt til å vurdere tiltak.

Arbeidsmiljølovens § 4-1 krever at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig», både fysisk og psykisk. Utsettes du for trakassering eller annen «utilbørlig atferd», vil det i så fall være et brudd på arbeidsmiljølovens § 4-3 (3), og arbeidsgiver har ansvar for å beskytte deg mot uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Her vil for eksempel skjerming mot uheldige faktorer eller kolleger kunne være aktuelt. Andre tiltak er omplassering, bytte av leder, skjerming mot kunder eller andre beskyttende tiltak. Loven har heller ikke her noen konkret grense for aktuelle tiltak. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. 

Hva hvis jeg blir langtidssykmeldt eller mister jobben?

Ved lengre tids sykefravær har arbeidsgiver en plikt til å følge opp og tilrettelegge så langt det er mulig, i henhold til arbeidsmiløloven § 4-6 og folketrygdloven. Dette innebærer blant annet gjennomføring av dialogmøter mellom arbeidsgiver, NAV og eventuelt legen din, med mindre slike møter er «åpenbart» unødvendig. Du skal altså jevnlig følges opp under sykefravær og formålet er å vurdere muligheter for tilbakeføring til arbeid, i hvilken grad dette er mulig og eventuelt hvilke tiltak kan arbeidsgiver gjennomføre.

I praksis kommer spørsmålet om tilrettelegging oftest opp i domstolene ved oppsigelsessaker, hvor da den ansatte vil hevde at det ikke har vært tilrettelagt for hen. Det er en del rettspraksis på dette, og domstolene vil her vurdere om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes. I vurderingen av hva som er mulig å gjennomføre av tiltak, må det ses hen til blant annet virksomhetens art, økonomi og størrelse, hensynet til andre ansatte i virksomheten, varigheten av den reduserte arbeidsevnen samt eventuelt forhold på arbeidstakers side.

I mange oppsigelsessaker ved langtidsfravær er nettopp tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver et sentralt tema. Domstolene vurderer nøye om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes før en oppsigelse.

Vær også klar over at du etter arbeidsmiljølovens § 15-8 ikke kan sies opp før det er gått ett år, og i det offentlige har du ofte krav på permisjon ett år til.  

Bibliotekarforbundet samarbeider med Advokatfirmaet Legalis AS, som har spesialisert kompetanse innen arbeidsrett. Denne artikkelen er utarbeidet for Bibliotekarforbundet som en del av dette samarbeidet, og ble først publisert i Bibliotekaren 1/25.

Les mer om tilrettelegging på NAVs sider for tilrettelegging.