Søk på bibforb.spdev.no
Søk i medlemsfordeler, kurs, nyheter, maler og fagstoff. Prøv også å bla i hovedmenyen over.
Populære søk
27. august 2026/i Bibliotekarutdanning/av Margrethe Gaassand
Skriver du masteroppgave innen bibliotek- og informasjonsfag? Da kan du søke masterstipend fra Bibliotekarforbundet.
Stipendet skal bidra til masteroppgaver som gir ny kunnskap på områder som er relevante for bibliotekarer og biblioteksektoren. Studenter som skriver oppgaver som faller innenfor kriterier for stipendet, kan søke.
Søknadsfrist er 1. oktober.
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.
– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.
Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.
Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.
– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.
Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:
Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.
– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.
Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.
– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.
Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.
– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.
Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.
– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.
KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.
– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.
– At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.
I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.
Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:
Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai.
Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Les mer om det her: https://www.unio.no/2026/04/08/endelig-na-er-vi-enige-om-arbeidstoy-i-kommunene/
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244
Norsk Sykepleierforbund: 36 397
Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379
Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020
Akademikerforbundet: 1 656
Bibliotekarforbundet: 917
Norsk Tannpleierforening: 585
Forskerforbundet: 543
Det norske maskinistforbund: 407
Norsk logopedforbund: 182
Norsk Radiografforbund: 13
Spir: 13
Les flere saker om lønnsoppgjøret 2026 her
Saken er republisert fra unio.no i sin helhet
Bibliotekarutdanningen har alltid vært i endring, på samme måte som biblioteket som institusjon har endret seg i takt med samfunnets utvikling. Veien inn til bibliotekaryrket er ulik for de fleste, men på OsloMet er bibliotekarstudentene godt motiverte enten de kommer på grunn av egen leselyst, et brennende ønske om å formidle eller fordi biblioteket er et sted hvor de kan jobbe variert, møte mennesker og bygge opp under en demokratisk institusjon.
Bibliotekaren møter Kim Tallerås utenfor mursteinsbygget i P48, hvor brorparten av norske bibliotekarer får sin utdanning i dag. Selv tråkket han i de samme gangene på 2000-tallet som student og var opptatt av biblioteket som utjevnende samfunnsinstitusjon. Fra august (2024) blir han instituttleder for arkiv-, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet.
Gratulerer! Er du motivert til å gå på?
– Takk! Jeg har jobbet her i mange år, og det å få mulighet til å jobbe med strategi og lederskap på denne måten, det er motiverende. Tallerås legger ikke skjul på at han trives på instituttet. Her har han et miljø med gode kolleger og utstrakt forskningssamarbeid med både interne og eksterne aktører.
Kim Tallerås er et navn hele den norske biblioteksektoren kjenner godt. Som forsker på OsloMet holder han på med mange ulike prosjekter, og som programansvarlig har han vært bibliotekarutdanningens ansikt utad.
Fremover vil jobben handle mer om til strategi og utvikling av instituttet på et overordnet nivå. Men han er fortsatt like opptatt av både forskning og utdanning og ser frem til å ta imot nye studenter til instituttets programmer til høsten.
– Jeg har hatt ansvar for introduksjonsemnet på bachelorprogrammet til bibliotek- og informasjonsvitenskap. Det å ta imot nye studenter, oppleve den entusiasmen og prøve å bidra til den entusiasmen inn i studiet vårt, det er supergøy, sier Tallerås.
For tiden setter instituttet sammen et helt nytt masterprogram som blant annet er bedre tilpasset arkivstudenter. Den påtroppende instituttlederen beskriver en samling av utdanningsprogram i konstant utvikling, drevet av samfunnets behov for digital kompetanse og kritisk tenkning.
En av de store endringene gjennom de siste 30 årene handler om en gradvis akademisering. På den positive siden har dette gjort utdanningene mer forskningsbaserte og har medført at instituttet er rustet for å bidra med med oppdatert kunnskap til praksisfeltet.
Samtidig har Tallerås vært kritisk til en for omfattende akademisering av profesjonsutdanningene. For han er det viktig å balansere akademisk forskning med praktisk erfaring og tilpasse utdanningen til både dagens og fremtidens arbeidsmarked.
Det å tilpasse utdanningene til arbeidsmarkedet, har også vært en drivende faktor for endring. Akkurat nå står samfunnet overfor en stor endringsprosess som følge utviklingen innenfor kunstig intelligens. Tallerås forteller at de foreløpig ikke legger opp til egne KI-emner ved instituttet, men at de heller har valgt å knytte tematikken til en rekke etablerte emneområder som juss, søking og kildekritikk.
Bibliotekene har en viktig funksjon i å sikre at befolkningen har tilgang til pålitelig informasjon, spesielt under kriser. Tallerås understreker at bibliotekene skal være veier til den offentlige, opplyste samtalen heller enn å fungere som sensurorganer.
– Bibliotekene skal være en solid vei til den offentlige, opplyste samtalen, ikke et organ som sier hva som er korrekt informasjon.
Kim Tallerås
Det er åpenbart at dette er viktig. Sammen med flere kolleger har Tallerås foreslått å utvide begrepet «medievelferdstaten», utviklet innenfor medievitenskapen for å inkludere biblioteksektoren. Velferdsstatene i Norden inkluderer blant annet universelle mediestøtteordninger og sterk public service-tradisjon med en allmennkringkaster som nyter høy tillit. Tallerås er opptatt av at biblioteksektoren må sees i sammenheng med denne formen for kritisk infrastruktur på informasjonsfeltet.
Bibliotekene fungerer som en viktig infrastruktur for kunnskaps- og kulturformidling, og det er viktig å optimalisere denne infrastrukturen slik at den også fungerer effektivt i krisesituasjoner. – Vi driver ikke direkte journalistisk virksomhet i bibliotekene, men vi tilrettelegger for tilgang til innhold, en kildekritisk kompetanse og for en opplyst samtale gjennom debatter og andre typer arrangement. Bibliotekene utgjør en infrastruktur hvor folk skal kunne finne frem til det de trenger og må sees i sammenheng med kommunikasjon fra allmennkringkastere, skole og annen offentlig forvaltning når det gjelder samfunnets totalberedskap, sier Tallerås.
Da pandemien brøt ut i 2020, var det mange bibliotek som ble stengt. Men det tok ikke lang tid før de fleste var åpne og hadde tjenestene på plass. – Pandemien viste jo noe av bibliotekets potensial som en del av kriseberedskapen.
Kim Tallerås snakker om kriseberedskap og informasjonstilrettelegging med studentene sine. Da pandemien slo inn, stod vi allerede i en informasjonskrise. Når studenter og unge under 25 år bruker TikTok og sosiale medier som primærkilder til nyheter og informasjon, og mektige aktører bruker de samme kanalene for å spre desinformasjon, så er ikke Tallerås og kollegene på OsloMet alene om å bekymre seg om utviklingen. – Internett er i ferd med å forsøples av innhold, ikke bare desinformasjon og kunstig intelligent innhold, men også av innhold som folk har tilpasset algoritmer på en måte som fortrenger annen type informasjon.
Slik har også behovet for søkekompetanse og en kritisk tilnærming til algoritmer blitt mer aktualisert enn noensinne. Tallerås fremhever betydningen av kjerneoppgavene til bibliotekaren, som tilgjengelighetsarbeider og formidler av kultur og kunnskap.
På OsloMet er debatten og dialogen med studentene levende. Helt fra starten diskuterer de biblioteket som en offentlig demokratisk arena. Studentene blir plassert inn i de aller vanskeligste spørsmålene som sektoren står i og blir utfordret på tema som sensur og ytringsfrihet. Folk fra sektoren inviteres til å snakke om aktuelle saker, og i fjor var det SIAN-saken og Legatum-forlagets arrangement på Deichman som ble diskutert i forbindelse med studiestart.
– Vi begynner fortellingen vår inn til studentene med å problematisere en del spørsmål som sektoren ikke helt har landet, men som trenger mer diskusjon og praktisk erfaring. For eksempel har Danby Choi kritisert det svenske offentlige organet «Myndighet for psykologisk forsvar», som blant annet skal styrke motstandskraften mot desinformasjon, for å kunne oppfattes som et statlig sensurapparat. Andre kritiserer faktisk.no sin rolle i Meta og den moderatorfunksjonen de har der, når de samtidig eies av VG og NRK. Hvordan skal bibliotekene og bibliotekarene bevare sin utbredte tillit i befolkningen, samtidig som de forhåpentligvis får en større rolle i den nasjonale beredskapen på informasjonsfeltet?
Tillit er en av de aller mest sentrale og kanskje også mest sårbare valutaene bibliotekene besitter. Tallerås snakker om bibliotekarers troverdighet og tillit som en verdi som skal forvaltes med stor omhu, og det å kunne forberede studenter og delta sammen med dem i gode interne samtaler om hvordan bibliotekene best mulig spiller rollen som tillitsforvalter, er noe av det viktigste Tallerås og kollegene bruker tiden sin på.
For noen år siden ble bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap revidert, og Tallerås forteller at det ble gjort en grunnleggende beslutning om å omfavne og styrke bibliotekarbegrepet, og revitalisere fagets innhold, nettopp for å være med på å understøtte bibliotekaren som profesjonsaktør i Norge. OsloMet har tatt et tydelig valg, og Tallerås viser til sine kolleger i København hvor de har gått bort fra bibliotekarbegrepet og mer i retning av en generisk informasjonsvitenskap.
Selv om det er vanskelig å si hvordan nåtidens valg påvirker fremtidens profesjonsutøvere, ser Tallerås på yrkesutøvende bibliotekarer med godt mot. – En bibliotekar i 2050 er en yrkesutøver som nyter høy tillit og bidrar med viktig kompetanse i det å tilrettelegge for tilgang til kunnskap og kultur. Vi utvikler vår rolle i tråd med den teknologiske utviklingen. Kanskje klarer vi også å gjøre bibliotekaren enda mer synlig i samfunnet.
– Vi har nok vært redde for å bli oppfattet som gammeldagse og drevet med en del selvpisking. Det skal vi legge bort. Det er en selvfølge at bibliotekaren har en viktig rolle i samfunnet!
Artikkelen stod på trykk i Bibliotekaren 2/24 og publiseres på nett i 2025 som en tilgjengeliggjort digital versjon. Bibliotekaren 2/24 kan du lese her.
Bibliotekarforbundmedlemmene Vibeke Stockinger Lundetræ og Vjosa Zymeri er til daglig ansatte ved universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Nå er de tatt ut i streik.
Hvorfor streiker bibliotekarene i staten?
– Vi streiker fordi staten vil tvinge oss inn på en tariffavtale som vi ikke er tjent med. De vil ta fra oss en rettighet som vi har fremforhandlet. Dette er en streik som ikke først og fremst handler om penger, men om prinsipper, sier Lundetræ.
Kollegene er streikende på andre dag, og synes begge det er litt utfordrende å forstå hvorfor det gikk så langt fra statens side. De prinsipielle sidene ved streiken er viktige, men vanskelig å formidle, og de forteller at de har snakket med flere som synes det er krevende å forstå hvorfor ikke de kan beholde de to avtalene. – Det er mange i universitets- og høyskolesektoren som har utdanning og tjener langt mindre enn det de ville gjort i det private. For Lundetræ og kollegaen er det viktig at utdanningen de har tatt verdsettes av det offentlige, når det nettopp er i det offentlige den etterspørres.
Lundetræ og Zymeri har satt seg inn i mange spørsmål om streiken, og innrømmer begge at det var litt uventet at lønnsoppgjøret endte i en streik. Nå som de er tatt ut, har de flere nye ting å forholde seg til, utover det at de ikke skal gjøre jobben sin som normalt. De tar streiken ved godt mot, og er i ferd med å opparbeide seg nye erfaringer.
Hva gjør dere nå?
– Nå er vi kun på dag to, det har gått i informasjon og møter. Så står vi to timer streikevakt om dagen.
På streikevakt får de stort sett positive tilbakemeldinger, og en del spørsmål fra småbekymrede studenter som lurer på om streiken kommer til å gå utover eksamen. De aller fleste har stor forståelse og viser støtte til de streikende. – Det er mange som gir oss tommel opp, sier Lundetræ.
På det obligatoriske spørsmålet om hvordan streikeviljen er, så er kollegene veldig lojale til fagforeningen sin, og er stolte bærere av Unio-t-skjortene. – Vi skulle selvfølgelig aller helst ha vært på jobb. Det er absurd å streike for en allerede fremforhandlet avtale. Men nå som vi er tatt ut, så skal vi gjøre det vi kan for denne streiken!