Hvem skal lede Bibliotekarforbundet den neste landsmøteperioden? Det avgjøres på landsmøtet i november. Valgkomiteen har innstilt Linda Rasten, mens Siv Christine Bjørang Jørstad stiller som uavhengig kandidat. Begge har fått de samme spørsmålene om motivasjon, erfaring og hva de ønsker å oppnå som forbundsleder.
Hvorfor ønsker du å bli forbundsleder?
Linda Rasten
Svar: Jeg er glad i jobben min og kollegene jeg har nå! Samtidig tror jeg det vil være givende og interessant å jobbe mer med overordnede arbeidslivsspørsmål og bibliotekpolitikk. Et slikt verv er en unik mulighet til å bli enda bedre kjent med hele spekteret av bibliotek og andre virksomheter overalt hvor vi har medlemmer. Jeg har lagt ned mye tid og krefter på verv i BF gjennom årene, og synes jeg har fått stort utbytte av det på alle måter. Hvis jeg blir valgt, ser jeg fram til å fokusere kun på fagforeningsarbeid, og bruke engasjementet mitt for medlemmene på heltid.
Siv Christine Bjørang Jørstad
Svar: Først og fremst fordi jeg synes organisasjonsarbeid er gøy og inspirerende. Det er en livsstil jeg har hatt siden jeg var ung, og som jeg trives med. Jeg er glad i BF som organisasjon og stolt av profesjonen og yrkesetikken til bibliotekansatte. Politisk arbeid og påvirkning er også en viktig drivkraft! Jeg liker å stå til tjeneste og spille andre gode. Jeg vil bidra til å endre verden rundt meg.
Hvilke erfaringer gjør deg rustet til vervet?
Linda Rasten
Svar: Jeg har erfaring fra de fleste delene av BFs tillitsvalgtapparat: fra vara og senere lokal tillitsvalgt inkludert bistand i lønnsforhandlinger i andre kommuner, verv i fylkeslag/distriktslag og vara i forbundsstyret, til fast medlem av forbundsstyret og deltaker i både arbeidsutvalget og økonomiutvalget.
Som bibliotekar har jeg lang erfaring fra folkebibliotek av forskjellige størrelser, der jeg har hatt publikumsvakter, katalog- og systemansvar, drevet med litteraturformidling og arrangementer, og deltatt i planlegging av nytt bibliotek. De siste årene har jeg vært leder med økonomi- og personalansvar.
Siv Christine Bjørang Jørstad
Svar: Jeg har vært tillitsvalgt på de aller fleste nivåene i BF, fra plasstillitsvalgt til forbundsstyret. Jeg driver allerede politisk arbeid gjennom Aksjon skolebibliotek, og har erfaring med påvirkningsarbeid fra endringsprosesser i Norges speiderforbund. Der har jeg både ledet andre ledere og hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av kurs og veiledning. Jeg ser en tydelig parallell mellom utvikling av frivillige og tillitsvalgte. De må dyrkes gode – uten dem har vi ingenting. Som bibliotekar har jeg erfaring fra flere bibliotektyper og snart 17 år i skolebibliotek.
Hva mener du er BFs viktigste oppgave som fagforening og profesjonsforbund?
Linda Rasten
Svar: BFs oppgave nummer én er å ta vare på medlemmene i deres arbeidshverdag. Medlemmene ønsker i tillegg at BF skal være en stemme for bibliotek- og informasjonskompetanse, både lokalt og nasjonalt. Dette gjenspeiles, etter min mening, godt i målprogrammet, andre uttalelser og i det daglige arbeidet.
Siv Christine Bjørang Jørstad
Svar: Som fag- og profesjonsforbund har vi to hovedoppgaver. For det første skal vi representere medlemmene våre som arbeidstakere ved å verne og videreutvikle lønns- og avtalevilkår. For det andre skal vi styrke profesjonen, bidra til å videreutvikle faget og den yrkesetiske praksisen, og skape forventninger til profesjonen.
Vi må tørre å stille krav til medlemmene våre. Vi må tørre å ta standpunkt i verdispørsmål som angår profesjonen. Og vi må tørre å sette høye mål og ha ambisjoner som vi ikke nødvendigvis klarer å oppfylle som organisasjon.
Hvilke utfordringer og muligheter ser du for BF de neste tre årene?
Linda Rasten
Svar: Unio er en viktig stemme for profesjonenes verdi. I en nær framtid der helse, oppvekst og forsvar vil trekke mest ressurser, kan BF være en aktør som minner om at hele samfunnsvifta må inkluderes for å beskytte velferdsstaten og demokratiet.
En utfordring jeg ser, er å opprettholde og øke medlemstallet i en periode der det blir færre stillinger i det offentlige. Jo flere medlemmer, desto større tyngde.
Siv Christine Bjørang Jørstad
Svar: BF er et lite fag- og profesjonsforbund i en stor hovedsammenslutning. Økonomien vår er tett knyttet til medlemstallet. Dette påvirker også hvor mange som ønsker å ta på seg tillitsverv og være aktive stemmer utenfor organisasjonen.
Samtidig har vi en utfordring knyttet til identitet og synlighet: Hvem er BF i dag? Vi må bygge en tydeligere og mer selvstendig profil, slik at vi ikke forveksles med andre aktører som NBF.
Jeg ser muligheter i dette. Som en liten organisasjon har vi nærhet, fleksibilitet og kraft som kan styrke oss hvis vi bevisst bygger videre på den.
Hva ønsker du å oppnå dersom du blir valgt?
Linda Rasten
Svar: Jeg er nok ikke så god på visjoner. Men jeg er nysgjerrig og liker å iverksette. Hva styret og jeg skal iverksette hvis jeg blir valgt, er i stor grad opp til landsmøtet og vedtakene som gjøres der. En god start er å videreføre det arbeidet som er gjort av tidligere styrer, og komme så tett på medlemmene som mulig. I tillegg har vi erfart at det alltid dukker opp problemstillinger underveis i treårsperioden som må gripes fatt i.
Siv Christine Bjørang Jørstad
Svar: Jeg ønsker å utvikle BF til et tydelig og samlende fag- og profesjonsforbund. Som leder vil jeg bidra til ansettelse av en daglig leder eller generalsekretær. Dette vil gi en stabilitet og forutsigbarhet som legger grunnlaget for videre utvikling og profesjonalisering av organisasjonen.
Med en tydelig retning for politikk og identitet vil jeg styrke synligheten og relevansen vår i Unio-fellesskapet, i politikken og i samfunnet. Jeg vil også være åpen for å utfordre hvordan vi organiserer oss innad, med mål om et mer robust, framtidsrettet og samlet BF.
Målet mitt er et forbund som både styrker medlemmene og utvikler profesjonen vår.
Hva vil du at medlemmene skal vite om deg som leder og person?
Linda Rasten
Svar: Det jeg oftest har fått høre om meg selv, både som leder og privatperson, er at jeg virker så rolig. Det betyr ikke at jeg ikke er engasjert, eller alltid like rolig på innsiden! Men det kan jo komme godt med i mange situasjoner. Og så er jeg elendig til å huske navn, og det blir bare verre med årene …
Siv Christine Bjørang Jørstad
Svar: Jeg utvikler meg gjennom refleksjon over egne valg og praksis, og setter høye ambisjoner for både meg selv og andre. En mangfoldig livserfaring har gjort meg lyttende og åpen, samtidig som jeg står støtt i egne verdier.
Jeg ser ledelse som lagarbeid, der vi bygger hverandre gode i et støttende miljø med rom for å utfordre hverandre. Fordi vi lærer best sammen vil jeg oppsøke læring i dialog med ansatte, tillitsvalgte og medlemmer – og bruke det til å styrke både meg selv og fellesskapet i BF.
Landsmøtet 2026 arrangeres 26.–27. november
Det er nå seks måneder til Bibliotekarforbundets landsmøte 2026. Landsmøtet arrangeres 26.–27. november, og vil samle delegater fra hele landet for å stake ut kursen videre for forbundet.
Landsmøtet i Bibliotekarforbundet arrangeres hvert 3. år og er organisasjonens høyeste organ. På landsmøtet skal det blant annet velges ny leder og nytt styre. Det skal behandles nytt målprogram og politikk for kommende landsmøteperiode.
Det vil også bli arrangert landsmøteseminar i tilknytning til landsmøtet. Tema og program vil bli offentliggjort senere.
Mer informasjon om praktiske forhold, frister, sakspapirer og påmelding for delegater kommer fortløpende utover høsten.
Har du innspill eller saker du mener bør løftes på landsmøtet? Ta gjerne kontakt med ditt distriktslag.
Hva mener partiene om skolebibliotek? Svarene får du her
Stortingsvalget nærmer seg, og Bibliotekarforbundet har stilt alle stortingspartiene noen konkrete spørsmål om bemanning, kompetanse og nasjonale krav for skolebibliotek. Her kan du lese hva partiene svarer – før du stemmer ved valget. Vi har valgt å løfte skolebibliotek som et eget tema, fordi det ikke fremgår tydelig i alle partiprogrammene.
– Skolebibliotekene er under sterkt press mange steder, og vi ser økende forskjeller i elevenes tilgang til bemannede, faglig sterke skolebibliotek. Dette har betydning for både leselyst, læring og kildekritikk. Derfor har vi utfordret partiene direkte. Vi ønsker en bedre helhet mellom nasjonale ambisjoner og den virkeligheten som møter skoleelever lokalt, sier Ola Eiksund, leder i Bibliotekarforbundet.
– Vi stiller de samme spørsmålene til alle og lar svarene tale for seg. For oss er det viktig å synliggjøre partienes politikk på skolebibliotek og å ha dialog med alle, uansett hvem som får makt etter valget, sier Eiksund.
Nasjonale retningslinjer for skolebibliotek
Bibliotekarforbundet spurte partiene om de støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Spørsmålet omfattet blant annet krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud – uavhengig av bosted.
Nasj. krav
Tabellen er en forenklet fremstilling av partienes svar. Den gir ikke et fullstendig bilde av partienes politikk. For å få en bedre forståelse av hva partiene mener, anbefaler vi å lese de utfyllende svarene lenger ned i teksten.
I tabellen over ser du hvordan partiene svarte på spørsmålet om nasjonale retningslinjer. Lenger nede i saken kan du lese partienes fulle svar og utdypinger.
I tillegg til å svare ja eller nei, fikk partiene anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil sikre at nasjonale krav blir fulgt opp i praksis.
Bemanning med fagutdannet skolebibliotekar
Det andre vi har valgt å fokusere på, er bemanning. For Bibliotekarforbundet er det viktig at elever møter kompetente fagpersoner i skolebiblioteket. Derfor spurte vi partiene om de vil sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen.
Partiene fikk også anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen.
Bemanning
Tabellen er en forenklet fremstilling av partienes svar. Den gir ikke et fullstendig bilde av partienes politikk. For å få en bedre forståelse av hva partiene mener, anbefaler vi å lese de utfyllende svarene lenger ned i teksten.
Slik svarte partiene på spørsmålet om bemanning av skolebibliotek. Lenger ned kan du lese mer om hvordan de begrunner standpunktene sine og hvilke tiltak de ønsker å prioritere.
Slik svarer partiene
Her presenterer vi partienes fulle svar på alle tre spørsmålene vi stilte. Svarene er gjengitt i sin helhet, uten endringer eller kommentarer.
Rødt
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Ja, dette støtter Rødt helhjertet. I arbeidet med stortingsmeldinga En mer praktisk skole i fjor høst påpekte vi at skolebibliotekenes formål ikke er tydelige nok i Opplæringsforskriften, og vi foreslo derfor å utvide den. Dessverre ble forslaget vårt stemt ned i Stortinget, men vi vil fortsette å jobbe med dette i neste stortingsperiode. Rødt har også lagt opp til å øke bevilgningene til skolebibliotekene gjennom innkjøp av nye kulturfondbøker i vårt alternative statsbudsjett, og i 2024 la vi opp til en økt støtte til skolebibliotekene på 20 millioner kroner. Rødt er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek spiller en viktig rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen til skoleelever.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Rødt vil at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek, noe vi har vedtatt å jobbe for de neste fire årene. Selv om bibliotek på skolene er og skal være en del av skolens pedagogiske rammeverk, ser vi at de ofte blir nedprioritert. I praksis er det i dag mange elever som ikke har tilgang på skolebibliotek eller skolebibliotekar. I vårt alternative statsbudsjett setter vi av nesten to og halv milliard kroner til et bemanningsløft i både skole, SFO og barnehage, og vi foreslo en betydelig økning av midler til skolebibliotekene i statsbudsjettet i fjor. Rødt vil fortsette å kjempe for høyere bemanning i skolene og skolebibliotekene framover.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Skolebibliotekene har mange funksjoner utover lesing, og for elevene skal skolebiblioteket være et sted for spill, sosialt fellesskap, læring og opparbeiding av kritisk tenkning. Rødt har programfestet at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek da vi mener at biblioteket og bibliotekarene er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst og avgjørende for å kunne klare seg godt senere i livet. Rødt vil kjempe for at norske elever skal få likeverdig tilgang til bemannede skolebibliotek.
Sosialistisk Venstreparti
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
SV har fremmet en rekke forslag på Stortinget om å få på plass et tydeligere lovverk og retningslinjer for skolebibliotekene. Senest våren 2025 foreslo SV på stortinget at det må komme på plass en helhetlig nasjonal bibliotekpolitikk, som inkluderer skolebibliotekene. I den forbindelse viste vi til at Sverige for eksempel har en mye bedre forankring enn vi har i Norge, og at det er naturlig å se til dem. Tilsvarende har vi foreslått (og vil foreslå igjen) at det også i Norge ses på om vi kan stille krav til bemannede skolebibliotek på alle skoler, slik det gjøres i Sverige.
Vi mener også at opplæringsloven må være tydeligere på hvilke krav som stilles til skolebibliotekene.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
SV mener en slik satsing må sikres gjennom en samtidig lovfestet plikt til bemannede skolebibliotek og at det følger egne midler med til finansieringen. Dette er en modell som det vi har vi hatt god effekt av før. Med tanke på rekruttering må det tas høyde for at det ikke står klare kandidater fra dag en, og at både kommunene og de potensielle bibliotekarene må være trygge på at satsingen skal vare over tid. Det er også en av grunnene til at det er på høy tid å gå fra kortvarige prosjekttilskudd, til varige rammer, satsinger og styrking av lovverket.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
I dag er det altfor mange elever som ikke har tilgang på et skolebibliotek på sin skole. I dag sier loven kun at elevene skal ta tilgang til et skolebibliotek, og stiller ikke krav om at skolebiblioteket skal være på skolen. SV mener at en kasse med bøker i klasserommet ikke er et godt nok alternativ til faktiske skolebiblioteker. SV går derfor til valg på å sikre at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek.
Arbeiderpartiet
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja.
Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle elever skal ha et godt skolebibliotektilbud uansett hvor i landet de bor. Lesing er grunnleggende for læring og livsmestring, og skolebibliotekene er avgjørende for å lykkes med bedre leseopplæring.
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Vi mener det er viktig å beholde dagens lovverk som er helt tydelig på at alle elever skal sikres tilgang til et godt skolebibliotek. Arbeiderpartiet i regjering har sikret at det kommer tydelig fram at formålet til skolebibliotekene er å utvikle språkferdigheter, leseferdigheter og evne til å tenke kritisk hos elevene, samt utjevne sosiale forskjeller. Vi har også tydeliggjort at skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida, og skal brukes aktivt i leseopplæringen.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja.
Arbeiderpartiet vil jobbe for å sikre skolebibliotek som er bemannet med relevant kompetanse gjennom skoledagen. Derfor har vi bla. sørget for et kraftig løft i det statlige tilskuddet til skolebibliotekene som er innrettet mot å styrke personalressurser og drive kompetanseutvikling. Målet er mer systematisk pedagogisk bruk av skolebibliotek i undervisningen.
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vi mener det må legges til rette for statlige midler som kommunene kan søke på, kombinert med lokal medfinansiering. Arbeiderparti-regjeringen har løftet tilskuddet til skolebibliotek fra 14 mill. (2021) til over 50 mill. (2025), og i tillegg foreslått 12 mill. til ekstraordinært bokinnkjøp i 2025. Dette bidrar til å bygge kapasitet og kompetanse – og til å gi elevene åpne skolebibliotek med kompetente ansatte og et rikt utvalg bøker.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Arbeiderpartiet setter lesing først: Vi vil ha et nasjonalt leseløft med daglig 15 minutters lesing for alle elever, flere fysiske bøker, mer intensiv leseopplæring for elever som strever og mindre skjermbruk for de minste. Skolebibliotekene er en motor for mer og bedre lesing i alle fag, med fagfolk som kan hjelpe elever til å finne riktig litteratur og veilede elevene til mestring og leseglede.
Senterpartiet
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Nei.
Senterpartiet vil heller løfte kommuneøkonomien slik at det er handlingsrom lokalt for å satse på skolebibliotek. Ytterligere nasjonale regler og lovfestinger har av erfaring vist at ikke gir uttelling all den tid finansieringen ikke er tilstrekkelig.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Nei.
Alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek i skoletiden, men ytterligere detaljstyring er ikke hensiktsmessig. Med nok økonomisk handlingsrom har Senterpartiet tillit til at det lokalt organiseres et godt tilbud til elevene. Viktigst er det med et tett samarbeid lokalt mellom lærere og bibliotekar for å sikre et godt tilbud til elevene.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Satse stort på en sterkere kommuneøkonomi, slik at handlingsrommet lokalt bidrar til styrking av skolebibliotekene.
Styrke skolebibliotekordningen gjennom Kulturrådet. Denne ordningen har i evalueringer vist at bidrar til økt leselyst og interesse for å låne bøker blant elever.
Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene. Da trengs det også en veileder for leselyst der folkebibliotekene og skolebibliotekene blir sett i sammenheng
Følge opp tiltak fra leselyststrategien slik at det kommer til nytte for barn, elever og lokalsamfunn.
Miljøpartiet de grønne
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja.
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Vi i MDG støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Vi mener at skolebibliotekene spiller en viktig rolle i elevenes læring og utvikling, og derfor ønsker vi å satse på dem. Vi er motstandere av nedbyggingen og nedprioriteringen av skolebibliotekene de siste tiårene. For å sikre at utviklingen snus, må det etableres klare krav til bemanning, åpningstid, innhold og fysiske og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Dette vil innebære samarbeid med lokale myndigheter og skoler for å sikre at retningslinjene blir implementert og fulgt opp.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja.
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vi i MDG ønsker å sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen. For å legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen, vil vi:
Sikre at skolebibliotekene har nødvendige ressurser og støtte for å kunne tilby et bredt spekter av tjenester og aktiviteter som støtter elevenes læring og utvikling.
Arbeide for å øke bevilgningene til skolebibliotekene, slik at de kan ansette kvalifiserte skolebibliotekarer.
Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å fremme utdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Læring, leselyst og kildekritisk kompetanse er veldig viktig! Det er et stort etterslep hva gjelder bøker og andre fysiske læremidler i norsk skole. Det viktigste for oss er derfor å sikre skolene mer midler til dette, inkludert en satsing på skolebibliotekene. Vi ønsker i første omgang midler nok til:
å sikre elever tilgang til fysiske bøker
doble satsingen på skolebibliotek og lesestimulering
doble tilskudd til utstyr og læringsarenaer (som skolebibliotek)
og øke tilskudd øremerket skole til kommunene, samt kommuneøkonomien generelt gjennom deres tilskuddsrammer.
Til sammen utgjør dette omtrent 1 milliard kroner i økte midler. Vi mener dette må prioriteres i det kommende statsbudsjettet.
Venstre
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Venstre vil at alle elever skal ha tilgang til gode skolebiblioteker, og vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker. I Stortinget har vi fremmet følgende forslag:
Stortinget ber regjeringa lage ein rettleiar for leselyst der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn, skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse som omfatter en statusgjennomgang av statistikken for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole, inkludert en plan for framtidig bruk og innsamling.
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing i hele befolkningen og komme med konkrete forslag til å utvide lesestrategien til en varig satsing.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Venstre vil styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Den viktigste forutsetningen for å lære hele livet, og forstå og delta i samfunnet vi lever i, er at alle lærer seg å lese, skrive og regne. Leseferdigheter er viktig for dannelse og for deltakelse i arbeidslivet. Skolebibliotekene kan være avgjørende for elevers leselyst, i og med at skolebiblioteket for mange barn kan være det første møtet med litteratur. Vi vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.
Kristlig folkeparti
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
KrF vil sikre dette gjennom lovfesting og nødvendige økonomiske rammer i kommunene for å kunne gjennomføre dette. Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker, slik Sverige og Danmark har vedtatt.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vi vil sikre at alle elever får tilgang til et skolebibliotek med tilstrekkelig bemanning. For de fleste skoler vil dette bety bemanning hele dagen av en person med relevant utdanning og erfaring, mens på de minste skolene i distriktene vil det ikke være nødvendig med bemanning hele dagen for å sikre et fullverdig tilbud på linje med tilbudet i større byer.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Trykte bøker er avgjørende for barns leseforståelse og leseglede. KrF vil lovfeste krav til skolebibliotekenes bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og sikre nødvendige økonomiske rammer i kommunene.
Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker.
Høyre
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Vi ønsker ikke å pålegge kommunene ytterligere forpliktelser ut over det som allerede er etablert. Når det gjelder spørsmål som regulering av bemanning på skolebibliotek og lignende detaljerte driftsforhold, mener vi at dette er beslutninger som best håndteres på lokalt nivå. Kommunene kjenner sine egne forhold, behov og prioriteringer best, og bør derfor ha fleksibilitet til å organisere tjenestene sine på den måten som fungerer for deres lokalsamfunn.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vårt mål er å støtte kommunene i deres arbeid gjennom forutsigbar finansiering og tydelige rammebetingelser, fremfor å detaljstyre hvordan de skal løse sine oppgaver. På denne måten kan kommunene bruke sine ressurser mest effektivt og tilpasse tjenestene til lokale forhold og behov.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Lesing er grunnleggende for all læring, og skolebibliotekene er sentrale møteplasser hvor elevene kan utvikle både leseglede og kritisk tenkning. I en tid med stadig større informasjonsflom er det avgjørende at elevene lærer å navigere, vurdere og bruke kilder på en forsvarlig måte. Her spiller skolebibliotekarene en nøkkelrolle.
Høyre mener det er viktig å legge til rette for gode skolebibliotek, men vi har tillit til at kommunene, med sin nærhet til skolene og kjennskap til lokale forhold, klarer å prioritere og organisere gode skolebibliotektjenester. I kommende stortingsperiode vil vi fokusere på å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom og legge til rette for kompetanseheving, slik at de kan satse på skolebibliotek som støtter opp under elevenes læring, leselyst og kildekritiske kompetanse.
Fremskrittspartiet
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Nei
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Frp ser stor verdi i skolebibliotekene, men bemanning, åpningstider etc. bør bestemmes lokalt.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Frp er opptatt av at skolene skal ha kvalifiserte lærekrefter, og bibliotekarene er en sentral del av lærekreftene. Det er fylkene og kommunene som har ansvaret for grunnskole og vgs. Dette er blant det offentliges kjerneoppgaver, og må prioriteres lokalt. Kommunesektoren må finansieres tilstrekkelig.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Frp ser behovet for å øke leselysten og leseevnen i skolen. Det meste av forskning viser at fysiske lærebøker gir bedre læring, og prioritering av kjernefag som lesing og skriving er viktig. Bibliotekene spiller en viktig rolle for utvikling av leselyst, og bør prioriteres.
På vei til valgurnene
Med denne oversikten har Bibliotekarforbundet vist hva partiene sier om skolebibliotek i stortingsvalgkampen. Hensikten er ikke å påvirke hvilket parti du stemmer på, men å gi innsyn i et tema som er viktig for biblioteksektoren. Vi håper dette bidrar til at både medlemmer og andre interesserte får bedre oversikt over hva partiene mener om skolebibliotek – og hvorfor. Bibliotekarforbundet vil fortsette å løfte skolebibliotek som et sentralt politisk tema også i årene som kommer.
