Det er nå seks måneder til Bibliotekarforbundets landsmøte 2026. Landsmøtet arrangeres 26.–27. november, og vil samle delegater fra hele landet for å stake ut kursen videre for forbundet.
Landsmøtet i Bibliotekarforbundet arrangeres hvert 3. år og er organisasjonens høyeste organ. På landsmøtet skal det blant annet velges ny leder og nytt styre. Det skal behandles nytt målprogram og politikk for kommende landsmøteperiode.
Det vil også bli arrangert landsmøteseminar i tilknytning til landsmøtet. Tema og program vil bli offentliggjort senere.
Mer informasjon om praktiske forhold, frister, sakspapirer og påmelding for delegater kommer fortløpende utover høsten.
Har du innspill eller saker du mener bør løftes på landsmøtet? Ta gjerne kontakt med ditt distriktslag.
Leseløft krever bibliotekarer. BF ga innspill til Lesekommisjonen
19. mai møtte Bibliotekarforbundets nestleder Elisabeth Reinertsen (bildet) Lesekommisjonen for å gi innspill om hva som faktisk skal til for å snu den negative utviklingen i norske barns leseferdigheter. Det er et tydelige behov for flere kvalifiserte bibliotekarer og godt bemannede bibliotek.
Leseferdighetene synker, men løsningen finnes
Norge har et leseproblem. PISA-undersøkelsen fra 2022 viste en stor nedgang i 15-åringers leseferdigheter. PIRLS 2021 viste tilsvarende fall blant 10-åringer, og norske elever rapporterte lavest leseglede av alle de 65 deltakerlandene. De nasjonale prøvene bekrefter utviklingen hvor det er en økning av elever på laveste mestringsnivå.
Regjeringen har svart med Leseløftet og opprettelsen av Lesekommisjonen, som skal levere konkrete anbefalinger til barnehager, skoler og kommuner innen utgangen av 2026. BF stilte på innspillsmøtet med et tydelig budskap: løsningene finnes allerede, men de krever investering, ikke bare intensjoner.
Kommer ikke av seg selv
– Lesing skjer ikke av seg selv gjennom kampanjer og strategier, men i det daglige arbeidet med barn, bøker og litteraturformidling. Det krever at vi har en ramme for det, og at det bevilges midler til å ivareta og bygge ut det tilbudet som finnes i dag, sa Reinertsen i møte med kommisjonen.
Reinertsen representerer BFs medlemmer, som besitter nettopp den kompetansen som er nødvendig for å skape leseglede, og både hun og BF mener at det er et stort uutnyttet potensiale i å jobbe tettere sammen mellom institusjonene. – Det må sees på som et samarbeidsprosjekt mellom hjem, skolen barnehagen og bibliotekene, sa Reinertsen.
Bibliotekarforbundet mener ikke at bibliotekarene skal erstatte leseopplæringen, men er der som en nødvendig støtte. I biblioteket møtes ikke barn med moral eller holdninger, og det er en arena som kan utnyttes i mye større grad for å finne frem til leseglede.
Leseløft er også bokløft
I BFs innspill til kommisjonen ble det også rettet fokus mot bøker på papir. Barn må ha tilgang til oppdaterte samlinger, og papirboken har i seg selv en verdi i formidling. Det krever også at det er mulig å skape oppdaterte og relevante samlinger, altså er det behov for et bokløft for å oppnå leseløft.
Det å utvide tilgangen og boksamlingene gir også større mulighet for å samles rundt de fysiske bøkene, og er en viktig form for formidling til barna, særlig de minste.
Nok hule ambisjoner
Reinertsen understreker også at det ikke mangler på ambisjoner i de strategiene BF har fulgt til nå, men at det dessverre er fånyttes å ønske seg noe uten å se sammenhengen mellom ressurser og resultater. Til BFs redaksjon sier Reinertsen følgende: – Med de kuttene vi er vitne til i kommune-Norge i dag, både i folke- og skolebibliotek, så er det et signal om at leselyststrategiene ikke følger med forpliktelser, så hvordan kan vi da forvente et positivt resultat?
BFs tre anbefalinger til Lesekommisjonen
Mye har blitt sagt om lesing og hva som skal til for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Oppsummert ga BF tre tydelige anbefalinger til kommisjonen som minimum må være på plass for å få til endring: riktig kompetanse og bemanning i bibliotek og en sterk kobling mellom bibliotek, skole og barnehage. Tilgang på et godt bibliotektilbud til alle i eget nærmiljø. Og ikke minst, bøker og samlinger som er oppdatert og relevant og stimulerer til leseglede.
Fakta
Lesekommisjonen er nedsatt av regjeringen, og skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.
BF advarer: Sammenslåing av lesetilskudd kan svekke skolebibliotek
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å slå sammen tre viktige tilskuddsordninger for bøker og lesing til én felles ordning. Bibliotekarforbundet er kritisk til dette. Når regjeringen selv slår fast at kommunene skal gis stor handlefrihet i bruken av midlene, frykter BF at skolebibliotekene vil tape i kampen om knappe kommunale budsjetter
Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. I sitt forslag varsler regjeringen at tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek og bokinnkjøp skal samles i én ordning fra 2027. Målet er forenkling og reduksjon av øremerkede tilskudd.
Bibliotekarforbundet forstår ønsket om forenkling, men er bekymret for konsekvensene dette kan ha for sektoren. Når midler slås sammen og kommunene gis stor handlefrihet, er erfaringen at bibliotek og skolebibliotek taper i konkurransen om knappe budsjetter.
Skolebibliotekene er allerede under press. Bemanningen er lav, åpningstidene er korte, og samlingene mange steder er utdaterte.
– Vi er ikke imot forenkling, men vi er imot forenkling på bekostning av kvaliteten og tilgangen på skolebibliotek. Skolebibliotekene trenger langt større forutsigbarhet når det gjelder midler, og tilskuddet er det som får hodet over vannet for en del skoler i dag. Hvis bibliotekene må kjempe mot alt annet kommunen skal prioritere, så vet vi hvem som kommer tapende ut av kampen, sier forbundsleder Ola Eiksund om forslaget.
Ola Eiksund, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, er kritisk til sammenslåingen av tilskudd.
Tilskuddsordningen som nå er foreslått sammenslått med andre leselysttiltak har vært et viktig vern og en mulighet for kommunene til å øke kompetanse og tilganger i skolebibliotekene. Å fjerne dette nå, før en ny ordning er utredet og innrettet, er å ta en stor sjanse med tilbud som barn og unge er avhengige av.
– Regjeringen kaller dette en satsing på lesing og skolebibliotek. Det forplikter, sier Eiksund.
BF forventer at den nye ordningen faktisk følger opp denne ambisjonen, både i innretning og i prioriteringer. Når kunnskapsdepartementet skal utforme den nye ordningen mener BF at følgende skal ligge til grunn:
Satse på kompetanse og bemanning. Skolebibliotek uten utdannede bibliotekarer er ikke skolebibliotek.
Stas på tilgang: Alle elever skal ha reell tilgang til et fungerende skolebibliotek i skoletiden.
Sats på bøker: Boksamlingene må være oppdaterte og relevante, og det krever øremerking.
BF mener at Kunnskapsdepartementet må sikre at den nye ordningen inneholder klare føringer for hva midlene skal brukes til, og at skolebibliotek og lesestimulering ikke drukner i kampen om kommunale midler.
Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd enn sammenlignbare yrker – men presset på sektoren øker
Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd og har færre sykepengedager enn andre yrker med mye publikumskontakt, viser ny statistikk fra Frischsenteret. Bibliotekarforbundets egen arbeidsmiljørapport viser hvorfor vi likevel ikke kan ta tallene for gitt.
Bibliotekarer bryter mønsteret
Frischsenterets rapport «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger», utgitt i januar 2026 og finansiert av Unio og KLP, sammenligner sykefravær og helserelaterte trygdeytelser i yrker med ulik grad av kontakt med publikum, det forskerne kaller relasjonelle yrker. Bibliotekarer er plassert i kategorien for yrker med hyppig, men mindre emosjonelt krevende publikumskontakt.
Hovedfunnet er at yrker med mye publikumskontakt har høyere sykefravær og uføretrygd enn andre yrker. For bibliotekarer ser bildet annerledes ut.
Ved 47 år mottok 4,1 prosent av bibliotekarene i utvalget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Snittet for yrkesgruppen bibliotekarene er plassert i var 14,1 prosent. For yrker uten særlig publikumskontakt var snittet 7,4 prosent.
Ved 62 år var andelen 8,5 prosent for bibliotekarer, mot 27,2 prosent for yrkesgruppen samlet. Bibliotekarene hadde også færre sykepengedager enn snittet, og var mer stabile i yrket.
Rapporten bygger på registerdata for to fødselskohorter: født i 1957 og 1972 – som er fulgt gjennom 16 år (fra 2004 til 2019). Bibliotekarutvalget er lite: 47 personer i 1957-kohorten og 49 i 1972-kohorten. Forskerne tar derfor forbehold om at resultatene for bibliotekarer må leses som indikasjoner. Tallene gir likevel et tydelig signal.
Bibliotekarforbundets undersøkelse: Trivsel, men også sårbarhet
Frischs tall stemmer godt med funnene fra BFs egen rapport «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek» fra desember 2025. 87 prosent av de spurte oppgir at de har et godt eller svært godt arbeidsmiljø.
Men under overflaten ligger sårbarheten:
Hver tiende bibliotekansatt kjenner seg utrygg på jobb.
Én av tre har opplevd psykiske plager som søvnvansker, stress eller uro som følge av hendelser på jobb.
I folkebibliotekene har én av fem vurdert å skifte jobb på grunn av uønsket atferd fra publikum.
Det gode arbeidsmiljøet er reelt. Men forutsetningene er skjøre, og det skal lite til før noe kan endre seg.
Tre forhold som kan endre bildet
1. Ressursppresset i kommunene
Folkebibliotek og skolebibliotek nedbemannes over en lav sko. Færre kollegaer betyr mer alenearbeid, og alenearbeid er den enkeltfaktoren ansatte selv oftest peker på som kilde til utrygghet. I kommuner med færre enn 5 000 innbyggere oppgir 45 prosent at alenearbeid forekommer daglig.
2. Press på sektoren
2. Press på sektoren.
Bibliotekene fungerer i økende grad som et sosialt nav i lokalsamfunnet, særlig der andre velferdstilbud er bygget ned. Bibliotekansatte må håndtere møter med innbyggere i sårbare livssituasjoner, ofte uten å ha fått opplæring i det.
3. Manglende systematikk i HMS-arbeidet
I Bibliotekarforbundets undersøkelse oppgir 40 prosent at de ikke har, eller ikke vet om de har, faste rutiner for å forebygge og håndtere uønsket atferd. 30 prosent av dem som har meldt avvik, opplever at saken ikke ble fulgt opp godt nok. Når terskelen for å si fra blir høy, øker risikoen for slitasje.
Unio-leder Steffen Handal: Yrkene er grovt undervurdert
Frisch-rapporten er finansiert av Unio og KLP. Under fremleggelsen 22. april var Unio-leder Steffen Handal tydelig: de relasjonelle yrkene, som bibliotekansatte er en del av, er grovt undervurdert av både arbeidsgivere og myndigheter.
I tilknytning til rapporten uttaler Handal: – Skal vi sikre et bærekraftig og robust offentlig tjenestetilbud, må vi utvikle effektive tiltak som styrker arbeidsmiljøet og bygger opp attraktiviteten til relasjonelle yrker.
Handal peker på at innsatsen må forankres høyt for å gi resultater: – For å møte utfordringen med personell-mangel på samfunnsnivå, må vi fokusere mer på risikofaktorene i relasjonelle yrker på virksomhetsnivå. Dette arbeidet må forankres i toppledelsen i virksomhetene.
Konsekvensen, ifølge Handal, kan være at velferdssektoren mister dyktige fagfolk til andre næringer.
Forbundsleder Ola Eiksund: – Vi må vokte det vi har
Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, mener Frisch-tallene er gode nyheter, men ingen overraskelse.
– Funnene er positive, men ikke uventede. Bibliotekansatte er en fleksibel, kreativ og robust yrkesgruppe som har tålt store endringer og dype kutt. Men nå er sektoren i ferd med å utarmes. Vi må vokte det vi har, det er ikke her vi vil teste hvor bristepunktet ligger.
Eiksund peker på at trykket på den enkelte ansatte øker: – Vold, trusler og trakassering blir en del av hverdagen for stadig flere bibliotekansatte. Samtidig prioriterer ikke arbeidsgiverne ressurser til oppæring eller systematisk HMS-arbeid, verken for ledere eller ansatte Når kommunene har mange oppgaver og stramme budsjetter, er HMS-arbeide noe av det som ryker først.
Eiksund varsler at Bibliotekarforbundet vil følge utviklingen tett: – Vi kommer til å måle dette på nytt. Som fagforening skal vi gjøre det vi kan for medlemmene våre, men hovedansvaret for arbeidsmiljøet ligger hos arbeidsgiverne. Skal vi få til endring, må vi snakke om det sammen. Det er det eneste som virker.
Ola Eiksund, Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, varsler at forbundet skal følge med på endringer i sektoren og tar ikke for gitt at den lave uføregraden holder seg slik om rammebetingelsene for bibliotek blir videre svekket.
Bibliotekarforbundets krav og anbefalinger
BF krever:
Forsvarlig bemanning som ivaretar risiko ved alenearbeid.
Skriftlige rutiner og fungerende avvikssystemer i alle bibliotek, kjent for alle ansatte, også deltids- og midlertidig ansatte.
Tydelig lederansvar for oppfølging av ansatte etter hendelser.
BF anbefaler:
Minst to ansatte til stede i bemannet åpningstid.
Reell opplæring i konflikthåndtering og krevende publikumsmøter, særlig der biblioteket fungerer som lavterskeltilbud.
Styrket HMS-kompetanse hos ledere.
Nasjonale retningslinjer eller en minimumsstandard for sikkerhet og bemanning i bibliotek.
Om Frischsenterets rapport
Tittel: «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger»
Forfattere: Erik Hernæs og Øystein M. Hernæs
Utgitt: januar 2026
Bygger på registerdata 2004–2019, to fødselskull (1957 og 1972) fulgt over 16 år
Hva får voksne til å lese? Del dine erfaringer med oss
Hva får voksne til å lese – og hva hindrer dem? Bibliotekansatte kjenner feltet best. Nå vil Bibliotekarforbundet ha medlemmenes innspill – men vær rask, fristen er kort.
BF ønsker at du sender inn korte og konkrete innspill til to spørsmål:
1. Hva hindrer voksne i å lese i dag? 2. Hva får voksne til å lese mer?
Svar gjerne med 2–5 setninger, og legg gjerne ved et konkret eksempel fra praksis.
Hvordan delta med innspill?
Det er enkelt å delta, du svarer ved å klikke deg inn og legge igjen svarene i skjema her:
NB! Kort frist: onsdag kveld (22. april) kl 21. 00
Svarene vi får inn fra dere, bruker vi i BF sitt innspill til regjeringen.
Som en liten ekstra takk trekker vi 3 gavekort på 500 kroner til en bokhandel (blant dem som ønsker å delta i trekningen).
Stengt i påsken
Bibliotekarforbundets kontor holder stengt i påsken (fra 28. mars til 6. april).
Telefon og e-post vil derfor ikke bli besvart i denne perioden. Henvendelser på e-post besvares etter 7. april.
Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god påske.
Bibliotekarforbundet: – Kommunekommisjonens forslag svekker kvalitet, kompetanse og velferd
Kommunekommisjonen la i dag fram sin første delrapport, der flertallet foreslår å fjerne lærernormen i skolen, fjerne lovfestede kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten, og innlemme øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Forslagene skaper sterke reaksjoner i utdannings- og velferdssektoren. Bibliotekarforbundet er tydelig på at dette er et stort steg tilbake for kunnskap, kvalitet og likeverdig velferd.
Støtte til Unio
Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund støtter Unios vurderinger og de særmerknadene som Unios representant i Kommunekommisjonen, Geir Røsvoll, har levert.
– Når man river ned nasjonale krav til kompetanse og kvalitetsstandarder, taper både tjenestene og innbyggerne. Utdanning og kunnskap er grunnleggende velferd, det er direkte uansvarlig å svekke disse kravene i et forsøk på å gi kommuner større handlingsrom, sier Eiksund.
Røsvoll understreker i sine dissensmerknader at blant annet lærernormen har bidratt til en jevnere fordeling av lærerårsverk, og at kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten gir trygghet og kvalitet for pasienter og brukere. Å bruke rekrutteringsproblemer som argument for å senke kravene er både korttenkt og skadelig for sektoren.
Mye står på spill for skole, bibliotek og kunnskap
Bibliotekarforbundet mener at svekkelse av nasjonale minstestandarder i utdanning også vil ramme skolebibliotekene og bibliotekfaget på en rekke ulike måter.
Skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering. Leselyst, informasjonskompetanse og den faglige støtten som skolebibliotekene står sentralt i å bygge trues når kompetansen og rammene svekkes. Uten styring og øremerkede midler kan kommunene få mindre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdig tilbud.
– Kunnskap bygges ikke ved tilfeldigheter, men må prioriteres. Kunnskap bygges gjennom kompetanse, ressurser og krever nasjonale forpliktelser. Når man foreslår å avvikle disse, er det et verdivalg som går på tvers av elevenes og innbyggernes behov, sier Eiksund.
Støtte fra Norsk Bibliotekforening: forslaget bekymrer
Leder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner, gir sin støtte til Bibliotekarforbundets vurdering, og mener at forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst:
– Vi er bekymret for konsekvensene av et forslag om å flytte midlene til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd. Kommisjonens forslag vil svekke den viktige institusjonen som skolebibliotekene er. Det er bekymringsverdig.
Leder i Norsk bibliotekforening, Helene Voldner støtter Bibliotekarforbundets uttalelse og er bekymret for at forslagene om innlemming av bibliotektilskudd i kommunerammen vil svekke skolebibliotekene. (foto: Norsk bibliotekforening)
Kunnskap er velferd – kvalitet må stå i sentrum
Bibliotekarforbundet mener at det er fullt mulig, og nødvendig, å løse kommunenes økonomiske og rekrutteringsutfordringer uten å undergrave kvaliteten i velferdstjenestene:
– Vi er inne i en dyp økonomisk krisetid i kommune-Norge, og det er helt klart at vi har forståelse for at kommunedirektører har behov for kontroll på sine ressurser og at det krever omstilling. Men det siste vi trenger nå er å bygge tjenestene ned, sier Eiksund.
Han understreker at investering i kompetanse ikke er luksus, men en forutsetning for bærekraftige tjenester:
– Å redusere kompetansekravene og fjerne målrettede midler vil kanskje se ut som en besparelse på kort sikt, men det øker kostnadene på lengre sikt, både økonomisk og sosialt. Kvalifiserte ansatte gir bedre tjenester, forebygger frafall, sykdom og utenforskap, og de styrker fellesskapet. Det koster langt mer å reparere enn å bygge kvalitativt fra start av, sier Eiksund.
Han peker på at staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre forutsigbar finansiering der nasjonale mål skal oppfylles.
– Kommunene skal ikke stå alene med regningen for samfunnets viktigste oppgaver. Nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, avslutter Eiksund.
Har du svart på lønnsundersøkelsen?
BF har nylig sendt ut årets lønnsundersøkelse til yrkesaktive medlemmer vi mangler oppdatert lønnsinformasjon fra. Ditt svar er viktig!
Resultatene fra lønnsundersøkelsen gir oss et bedre bilde av lønnsvilkårene for bibliotekarer, og statistikken er et helt sentralt verktøy i arbeidet vårt med lønnsforhandlinger og interessepolitikk.
Hvorfor er ditt svar viktig?
Jo flere som svarer, desto sterkere står vi! Det tar bare noen få minutter å svare, men gir stor verdi, både for deg og for fellesskapet. Hvert svar bidrar til en mer presis og representativ lønnsstatistikk for BF-medlemmer.
Sjekk innboksen din (evt. spamfilteret!) og send inn ditt svar i dag!
Ny rapport: Mange bibliotekansatte opplever utrygghet på jobb
Bibliotekene er åpne og inkluderende møteplasser – men for mange ansatte innebærer det også krevende arbeidssituasjoner. En ny rapport fra Bibliotekarforbundet viser at én av ti bibliotekansatte føler seg utrygge på jobb, og at alenearbeid og manglende rutiner øker risikoen.
– Trygghet på jobb må være en selvfølge, også i bibliotekene, sier nestleder i Bibliotekarforbundet, Elisabeth Reinertsen.
Bibliotekarforbundet har for første gang gjennomført en nasjonal kartlegging av arbeidsmiljø og trygghet i biblioteksektoren. Resultatene viser at bibliotekene i stor grad er trygge og gode arbeidsplasser, men også at mange ansatte står i situasjoner som skaper utrygghet og belastninger.
– Vi ser et tydelig behov for mer systematisk arbeid med forebygging, opplæring og oppfølging av uønsket atferd. Mange ansatte vet ikke hvilke rutiner som gjelder, eller opplever at hendelser ikke blir fulgt opp, sier Reinertsen
Alenearbeid og økt press
Undersøkelsen viser at alenearbeid er utbredt, og at ansatte som ofte jobber alene, i mindre grad har rutiner for forebygging og håndtering enn ansatte i større bibliotek. Samtidig peker flere på at biblioteket blir stående som «det siste åpne stedet» i kommunen, der mennesker søker hjelp, varme og fellesskap i fravær av andre offentlige tilbud.
– Bibliotekene har fått flere samfunnsoppgaver, uten at ressursene har økt tilsvarende. Når ansatte må håndtere krevende situasjoner alene, er det et varsko, både for arbeidsmiljøet og for sikkerheten, sier Reinertsen.
Et felles ansvar
I rapportens anbefalinger peker Bibliotekarforbundet blant annet på behovet for tydelig arbeidsgiveransvar, opplæring for ledere og ansatte, og bedre bemanning i åpningstiden. Forbundet foreslår også å etablere nasjonale anbefalinger for sikkerhet og bemanning i bibliotek.
– Trygge bibliotek er et felles ansvar. Arbeidsgivere må ta sitt ansvar på alvor, men vi vil også bidra med kunnskap, opplæring og dialog med sektoren fremover, sier Reinertsen.
Fakta:
Rapporten Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek – Bibliotekansattes opplevelser i møte med publikum er utarbeidet av Bibliotekarforbundet i 2025.
Den bygger på svar fra over 900 bibliotekansatte i alle sektorer: folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek m. fl.
Alenearbeid er utbredt og gir økt utrygghet blant ansatte.
Mangelen på opplæring i konflikthåndtering er utbredt blant bibliotekansatte, 40 prosent mangler opplæring i konflikthåndtering.
Hele 20 prosent av ansatte i folkebibliotek oppgir at de har vurdert å bytte jobb som følge av uønsket atferd på arbeidsplassen.
