Når tiden tøyes – Arbeidstid, overtid og fleksibilitet i biblioteksektoren
Tekst: Advokat Per Arne Tandberg, advokatfirmaet Legalis AS
Spørsmål om arbeidstid dukker stadig opp blant Bibliotekarforbundets medlemmer. Lange vakter, kveldsarrangementer og ekstratimer kan skape usikkerhet for deg som jobber i bibliotek. Her gir advokat Per Arne Tandberg en oversikt over hva loven sier om arbeidstid, fleksibilitet og betaling.
Hva regnes som arbeidstid?
Arbeidstid er definert i arbeidsmiljøloven som den tiden arbeidstaker «står til disposisjon» for arbeidsgiver, jf. § 10-1. Dette innebærer at du ikke nødvendigvis må utføre konkrete arbeidsoppgaver – det er nok at du er tilgjengelig og klar til å jobbe.
I praksis vil arbeidstiden din være regulert i arbeidsavtalen, som ofte angir faste tider – for eksempel fra kl. 08.00 til 16.00. Men dersom du blir bedt om å bli lenger, eller du må vente på at siste bruker forlater biblioteket for å låse etterpå, regnes også dette som arbeidstid. Du står fortsatt til disposisjon – og det er arbeidsgivers ansvar å fordele oppgaver i den tiden.
Mertid og overtid – hva er forskjellen?
Er ekstravakter overtid?
For deg som jobber deltid, er det viktig å kunne forskjellen på mertid og overtid. Hvis du for eksempel er student og blir spurt om å ta en ekstravakt en dag du egentlig har fri, arbeider du mertid, ikke overtid. Det betyr at du har rett på vanlig timelønn i henhold til arbeidsavtalen eller tariffavtalen, men du får ikke overtidstillegg.
Overtid gjelder først når du jobber utover det som er definert som alminnelig arbeidstid i loven, altså mer enn 9 timer per dag eller 40 timer per uke (arbeidstakere i KS-sektoren har ofte begrensninger til 37,5 timers uke). Da trer reglene i arbeidsmiljøloven § 10-6 i kraft, og du har krav på minst 40 prosent tillegg til lønnen.
I mange tilfeller vil tariffavtalen gi deg enda bedre vilkår – for eksempel 50 prosent eller 100 prosent tillegg, avhengig av når arbeidet skjer.
Overtid i praksis – pålagt eller i forståelse?
Må overtid være pålagt? Kan jeg nekte overtid?
I mange tilfeller er det klart hva som er overtid. Men det finnes også situasjoner der det ikke er like enkelt å avgjøre – særlig når arbeidet skjer utenfor ordinær arbeidstid eller når du selv tar initiativ til å jobbe ekstra.
Arbeidsmiljøloven gir ikke arbeidsgiver frihet til å bestemme hva som er arbeidstid og overtid – loven er ufravikelig og skal verne om arbeidstakeren. Dersom du blir pålagt å arbeide eller må bli igjen utover normal arbeidstid, for eksempel fordi brukere fortsatt er til stede eller du har ansvar for å låse bygget, regnes dette som arbeidstid. Du står da til disposisjon for arbeidsgiver, og det utløser rettigheter.
Men hva om du jobber hjemme på kvelden for å rekke alle oppgaver? Er det overtid hvis du ikke er direkte pålagt å gjøre det?
Svaret ligger i hvorvidt arbeidet skjer «i forståelse med arbeidsgiver». Rettspraksis, blant annet fra Høyesterett, har fastslått at arbeid som ikke er direkte beordret, likevel kan regnes som overtid dersom arbeidsgiver er kjent med og aksepterer at det skjer. Du kan derfor ikke føre timer på egen hånd og forvente overtidsbetaling, men du kan ha krav på det dersom arbeidet er nødvendig og skjer med arbeidsgivers stilltiende samtykke.
Det er også viktig å vite at du kan nekte å jobbe overtid dersom det foreligger vektige sosiale eller helsemessige grunner, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (10). Typiske eksempler kan være barnepass eller helsetilstand som gjør det uforsvarlig å jobbe utover normal tid.
Avspasering og betaling for overtid
Når overtidsarbeid faktisk skjer, enten det er pålagt eller i forståelse med arbeidsgiver, har du krav på kompensasjon. Overtid skal betales med minst 40 prosent tillegg, ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6 (11), og tariffavtaler gir ofte høyere satser – som 50 prosent eller 100 prosent, avhengig av når arbeidet skjer.
Overtidstillegget beregnes etter bestemmelser i tariffavtale, (f.eks. i KS utregnes overtidstillegget etter 1850 timer pr. år).
Kan arbeidsgiver tvinge meg til å avspasere overtid?
Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver ikke ensidig kan pålegge deg å avspasere overtiden «time for time». For at du skal kunne avspasere, må det foreligge skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver. Og selv da skal overtidstillegget alltid utbetales – tillegget kan ikke avspaseres.
Hva regnes som arbeidstid – og når har du krav på overtid? Advokat Per Arne Tandberg forklarer reglene for bibliotekansatte.
Fleksibel og forskjøvet arbeidstid
Ikke all variasjon i arbeidstiden regnes som overtid. Arbeidsgiver kan i visse tilfeller flytte på når du jobber uten å utvide total arbeidstid – dette kalles forskjøvet arbeidstid. Fleksibel arbeidstid er noe annet igjen og gir deg som arbeidstaker større frihet innenfor gitte rammer.
Har jeg rett til fleksibel arbeidstid?
Fleksibel arbeidstid innebærer at du selv kan velge når du starter og slutter arbeidsdagen – for eksempel at du kan møte mellom kl. 07.00 og 09.00, og tilsvarende gå mellom 15.00 og 17.00. Arbeidsmiljøloven gir deg rett til fleksibel arbeidstid, jf. § 10-2 (3), men bare så langt det ikke medfører vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Et eksempel på slik ulempe kan være hvis arbeidsplassen må være bemannet i bestemte tidsrom – for eksempel under vaktbytte eller hvis åpningstider krever fast tilstedeværelse.
Vær oppmerksom på at det kan foreligge en lokal fleksitidsavtale på arbeidsplassen din.
Kan arbeidsgiver flytte vakten min?
Forskjøvet arbeidstid skjer når arbeidsgiver endrer arbeidstiden din – for eksempel hvis du blir satt opp som kveldsvakt ved et arrangement i stedet for å jobbe på dagtid. Dette krever at det er hjemmel i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. I KS-området, som gjelder for de fleste kommunalt ansatte bibliotekarer, reguleres dette av hovedtariffavtalens § 6.8.
Ifølge KS-avtalen skal det gis varsel om forskyvning helst tre dager i forveien og minst én dag i forkant. Hvis arbeidstiden forskyves på denne måten, har du krav på 50 prosent tillegg for tiden du jobber utenom ordinær arbeidstid. Dette gjelder selv om total arbeidstid ikke overstiger den avtalte.
Kvelds- og helgearbeid – hva har du krav på?
Arbeid utenom dagtid er vanlig i biblioteksektoren – for eksempel i forbindelse med arrangementer eller utvidede åpningstider. Men det betyr ikke at arbeidsgiver kan organisere dette fritt. Her gjelder både lovens regler og tariffavtalens bestemmelser.
Skal du jobbe kveldsvakt i forbindelse med et arrangement, kan arbeidsgiver ikke uten videre flytte arbeidstiden din. Det må enten være avtalt i arbeidskontrakten, hjemlet i tariffavtalen – og varslet i tide – eller så må arbeidet kompenseres som overtid.
I KS-avtalen (HTA § 6.8) kan arbeidstid forskyves med varsel, men om arbeidet varer utover full arbeidsdag, utløses overtidstillegg. Arrangementer som varer lenge på kvelden og som medfører at du jobber utover normal tid, skal derfor enten planlegges i henhold til tariffreglene eller kompenseres som overtid.
Får jeg tillegg for kvelds-, lørdags- og søndagsarbeid?
For ordinært arbeid etter kl. 17.00 gis det i KS-området minst 56 kr i tillegg pr. time hvis det inngår i turnus eller skift. Arbeid etter kl. 21.00 til kl. 06.00 gir 25 prosent tillegg og minst 70 kr pr. time.
Arbeid på lørdager, søndager og helligdager gir ytterligere tillegg. For lørdagsarbeid (fra kl. 00.00 til 24.00) betales 22 prosent tillegg og minimum 70 kr per time. Søndager og helligdager gir 1 1/3 tillegg per time.
Reisetid og møter
Noen arbeidssituasjoner faller utenfor det som oppfattes som «vanlig arbeidstid», men omfattes likevel av regelverket. Det gjelder blant annet reisetid og kveldsmøter etter ordinær arbeidsdag.
Reisetid til og fra arbeidsplassen regnes normalt ikke som arbeidstid, ifølge både EU-rett og norsk rett. Dette gjelder for reise mellom hjem og fast arbeidssted. Men dersom du ikke har fast arbeidsplass og for eksempel starter arbeidsdagen ved en filial eller hos en ekstern samarbeidspartner, vil tiden fra du forlater hjemmet kunne regnes som arbeidstid. Vær oppmerksom på at arbeidsplassen kan ha egne reisereglement.
Hva med møter på kveldstid – får jeg betalt?
Møter på kveldstid etter endt arbeidsdag – for eksempel kl. 18.00 etter at du har jobbet 08.00–15.00 – skal som hovedregel kompenseres som overtid med mindre annet er skriftlig avtalt. Dette gjelder særlig dersom arbeidsgiver pålegger deg å delta. Det holder ikke at møtet er planlagt i god tid – overtid kan uansett ikke «fastplanlegges» i strid med loven, som kun tillater overtid ved uforutsette behov.
Unntak fra arbeidstidsreglene – gjelder det deg?
Ikke alle arbeidstakere omfattes fullt ut av arbeidstidsbestemmelsene i loven. Ledende ansatte og ansatte i særlig uavhengige stillinger kan være unntatt, jf. arbeidsmiljølovens § 10-12 (1) og (2). Men unntakene har snever rekkevidde, og det er arbeidsgiver som må dokumentere at vilkårene er oppfylt.
For å regnes som ledende ansatt må du normalt ha personalansvar og reell beslutningsmyndighet. For særlig uavhengig stilling må du kunne organisere arbeidsdagen selvstendig – ikke bare ha et fleksibelt forhold til arbeidstid. Hvis du for eksempel er prosjektleder, men er styrt av milepæler og tidsfrister du ikke kontrollerer selv, kan du fortsatt ha krav på overtid. Hvis du er leder og går i vaktplan, skal du ha tillegg for ubekvem arbeidstid.
Viktig å merke seg: Selv om arbeidsavtalen sier at stillingen er «uten rett til overtidsbetaling», gjelder loven foran kontrakten. Bestemmelsene om arbeidstid kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker.
Kjenn rettighetene dine – og bruk dem
Som bibliotekar har du rettigheter i både lov og tariffavtale. Det er arbeidsgivers ansvar å følge reglene – og din rett å si ifra når grensene tøyes.
Bibliotekarforbundet samarbeider med Advokatfirmaet Legalis AS, som har spesialisert kompetanse innen arbeidsrett. Denne artikkelen er utarbeidet for Bibliotekarforbundet som en del av dette samarbeidet.
Har du behov for tilrettelegging på jobb?
– Dette sier loven
Av advokat Per Arne Tandberg, advokat i Advokatfirma Legalis AS
Alle ansatte har rett til et tilrettelagt arbeidsmiljø på jobb, men hva betyr det i praksis? Hvilke krav kan du stille til arbeidsgiver – og hva sier loven? Advokat Per Arne Tandberg fra Legalis gir deg en oversikt over reglene som kan være relevante for deg som bibliotekansatt.
Hva kan du kreve av tilrettelegging?
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver må tilrettelegge for ansatte som har spesielle behov. Dette kan handle om fysisk arbeidsmiljø, arbeidstid eller oppgaver som må tilpasses. Men hva har du egentlig krav på?
Redusert arbeidstid – når har du rett til det?
Det finnes ulike typer tilrettelegging, og én mulighet er redusert arbeidstid. Har du små barn og et ønske om mer tid hjemme eller utfordring med helse, kan redusert arbeidstid være en passende tilpasning (Arbeidsmiljøloven, § 10-2, fjerde ledd) gir deg rett til dette dersom vektige sosiale grunner tilsier det. Typisk eksempel er oppfølging og pass av små barn. Dette vil du ha krav på med mindre reduksjonen vil være til «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver. Vesentlig ulempe skal tolkes strengt. For eksempel vil eventuelle problemer med å skaffe vikar eller lignende kunne være vesentlig ulempe, men det må vurderes konkret.
Det samme gjelder dersom helsemessige utfordringer tilsier behov for kortere arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver påvise en vesentlig ulempe for å avslå en søknad om tilrettelegging eller endringer. Vær oppmerksom på at du ikke har krav på å opprettholde lønnsnivået dersom du ber om kortere arbeidstid.
Fysisk tilrettelegging – hva kan du be om?
Arbeidsmiljølovens § 4-2 (2) b slår fast at arbeidet skal tilrettelegges ut fra arbeidsevne, alder og kompetanse. I tillegg stiller loven krav til tilrettelegging for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, jamfør arbeidsmiljølovens § 4-1 (5) og diskrimineringslovens § 26.
Loven har krav til tilrettelegging av den fysiske arbeidsplassen, slik at ansatte unngår «uheldige belastninger», se lovens § 4-4 (2). Loven har ingen grense for hva som kan være omfattet, dette må løses konkret, men eksempler fra lovens kommentarer inkluderer
• løfteanordninger for å redusere tunge løft.
• støtte for underarm.
• spesialtilpasset fottøy.
• databriller.
Ved helsemessige utfordringer finner vi den mest konkrete regelen for tilrettelegging i arbeidsmiljølovens § 4-6. Denne bestemmelsen fastslår at arbeidsgiver tilrettelegger «så langt det er mulig» for arbeidstaker med redusert arbeidsevne. Det betyr at arbeidsgiver har en ganske vidtgående plikt til å tilrettelegge for deg. Loven sier for øvrig:
«Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»
I praksis kan dette bety tiltak som
• omplassering til annen avdeling eller stilling.
• fritak for visse arbeidsoppgaver.
• tilpasning av arbeidsplass ogarbeidsutstyr, for eksempel bedre ergonomi eller skjermede kontorplasser.
Loven har ingen faste grenser for hvilke tiltak som kan være aktuelle, lovens prinsipp om «så langt det er mulig» innebærer at dette må vurderes individuelt på den enkelte arbeidsplass.
Redusert arbeidsevne kan skyldes både fysiske og psykiske belastninger. Årsaken trenger ikke å ligge i eller på arbeidsplassen, men gjennomgående vil det være naturlig å stille større krav til tilrettelegging dersom årsak til redusert arbeidsevne skyldes forhold på arbeidsplassen.
Hva hvis min arbeidsgiver er en IA-bedrift?
IA er en intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv. Formålet er å få ned sykefraværet. Det følger likevel av rettspraksis at avtalen neppe gir noen større rettigheter for den ansatte enn det som ellers følger av arbeidsmiljølovens § 4-6 og øvrige regler. Avtalen gir helt konkret strengt tatt den ansatte kun rett til flere egenmeldinger ved sykdom enn ellers.
Tilrettelegging i praksis – hvilke tiltak kan være aktuelle?
Tilrettelegging kan innebære ulike former for tilpasninger, avhenging av behovene på arbeidsplassen. NAV kan i noen tilfeller bidra med støtte til slike tiltak, særlig dersom det handler om arbeidsrettede løsninger. Eksempler på tilrettelegging kan innebære:
Tilpasninger av arbeidsplassen
tilpasse lokaler/arbeidssted
tilpasning av utstyr/maskiner
tiltak for støy, lys eller temperatur
hjemmekontor versus oppmøte på kontor
cellekontor eller annet skjermet område fremfor kontorlandskap
hev/senk-pult
Tilpasninger av arbeidsoppgaver
endring i arbeidsoppgaver
endring av tidskrav eller tempoet i arbeidet, for eksempel utvidede frister eller mer tid til å gjennomføre en arbeidsoppgave
hjelp til å prioritere oppgaver
få eller tilby opplæring
avklare om/når hjemmekontor kan benyttes
Endringer i arbeidstid
endring i arbeidstid
fleksibel arbeidstid utover kjernetid
redusert arbeidstid
redusert stillingsprosent
Bruk av hjelpemidler
Hjelpemidler kan være innkjøp eller tilpasning av teknisk utstyr, å endre på utstyr eller måten man bruker utstyret på.
Sosiale og psykososiale tiltak som å
gi ekstra støtte og oppfølging (kollegastøtte og/eller lederstøtte).
se den ansatte og gi forutsigbarhet og trygghet.
fjerne eller redusere eventuelle sosiale utfordringer på jobben.
Kan NAV hjelpe med tilrettelegging?
Svaret på dette er ja. I noen tilfeller kan NAV kan hjelpe, særlig hvis det er arbeidsrettede tiltak som kan gjennomføres. Dette er regulert i egen forskrift. Her kan eksempler være:
Hjelpemidler og utstyr: NAV kan dekke eller bidra til innkjøp av teknisk utstyr som kan lette arbeidet.
Bistand fra NAV hjelpemiddelsentral: Gi råd og veiledning om aktuelle hjelpemidler.
Egen kontaktperson i NAV: Dersom arbeidsplassen din har en IA-avtale, kan NAV tilby en fast kontaktperson for oppfølging og tilrettelegging.
Tilrettelegging ved utfordringer som skyldes arbeidsmiljøet
Tilretteleggingsplikten gjelder ikke bare fysiske forhold, men også psykososiale utfordringer. Dersom du opplever problemer på arbeidsplassen, enten det skyldes arbeidsmiljøet, konflikter med kolleger eller andre forhold, har arbeidsgiver plikt til å vurdere tiltak.
Arbeidsmiljølovens § 4-1 krever at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig», både fysisk og psykisk. Utsettes du for trakassering eller annen «utilbørlig atferd», vil det i så fall være et brudd på arbeidsmiljølovens § 4-3 (3), og arbeidsgiver har ansvar for å beskytte deg mot uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Her vil for eksempel skjerming mot uheldige faktorer eller kolleger kunne være aktuelt. Andre tiltak er omplassering, bytte av leder, skjerming mot kunder eller andre beskyttende tiltak. Loven har heller ikke her noen konkret grense for aktuelle tiltak. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle.
Tilrettelegging på arbeidsplassen kan være en utfordring, spesielt hvis forventningene er uklare. God kommunikasjon med arbeidsgiver er nøkkelen til å finne løsninger som fungerer for begge parter, sier advokat Per Arne Tandberg. Foto: Advokatfirma Legalis AS.
Hva hvis jeg blir langtidssykmeldt eller mister jobben?
Ved lengre tids sykefravær har arbeidsgiver en plikt til å følge opp og tilrettelegge så langt det er mulig, i henhold til arbeidsmiløloven § 4-6 og folketrygdloven. Dette innebærer blant annet gjennomføring av dialogmøter mellom arbeidsgiver, NAV og eventuelt legen din, med mindre slike møter er «åpenbart» unødvendig. Du skal altså jevnlig følges opp under sykefravær og formålet er å vurdere muligheter for tilbakeføring til arbeid, i hvilken grad dette er mulig og eventuelt hvilke tiltak kan arbeidsgiver gjennomføre.
I praksis kommer spørsmålet om tilrettelegging oftest opp i domstolene ved oppsigelsessaker, hvor da den ansatte vil hevde at det ikke har vært tilrettelagt for hen. Det er en del rettspraksis på dette, og domstolene vil her vurdere om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes. I vurderingen av hva som er mulig å gjennomføre av tiltak, må det ses hen til blant annet virksomhetens art, økonomi og størrelse, hensynet til andre ansatte i virksomheten, varigheten av den reduserte arbeidsevnen samt eventuelt forhold på arbeidstakers side.
I mange oppsigelsessaker ved langtidsfravær er nettopp tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver et sentralt tema. Domstolene vurderer nøye om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes før en oppsigelse.
Vær også klar over at du etter arbeidsmiljølovens § 15-8 ikke kan sies opp før det er gått ett år, og i det offentlige har du ofte krav på permisjon ett år til.
Bibliotekarforbundet samarbeider med Advokatfirmaet Legalis AS, som har spesialisert kompetanse innen arbeidsrett. Denne artikkelen er utarbeidet for Bibliotekarforbundet som en del av dette samarbeidet, og ble først publisert i Bibliotekaren 1/25.
Les mer om tilrettelegging på NAVs sider for tilrettelegging.
Ingen arbeidstidsavtale på Deichman
For tredje gang i år har forhandlinger om arbeidstid mellom Deichman og Bibliotekarforbundet strandet uten at partene kom til enighet.
Oppgitt over manglende enighet
Bibliotekarforbundets tillitsvalgte ved Deichman, Goro Aarseth er lei for at de ikke har lykkes i forhandlingene, men kunne ikke gå med på tilbudet som forelå fra arbeidsgivers side. Som representant for Bibliotekarforbundets medlemmer ved Deichman mener hun at dagens grunnbemanning ved biblioteket gjør det vanskelig å kombinere arbeidsgivers ambisjonsnivå med en forsvarlig arbeidstidsordning for de ansatte.
– Det er veldig trist at vi ikke kom til enighet. Det er vanskelig for alle å leve med to forskjellige arbeidstidsordninger, sier Goro Aarseth. Hennes oppgave har vært å ivareta medlemmenes interesser i forhandlingene. Hun er både sliten og skuffet over hvordan det har endt.
Det er veldig trist at vi ikke kom til enighet. Det er vanskelig for alle å leve med to forskjellige arbeidstidsordninger
Goro Aarseth
Forhandlingene har strekt seg over tre runder gjennom mer enn et halvt år. I siste runde ble byråd for finans koblet på fra Oslo kommune, og de tillitsvalgte ved BF Deichman fikk bistand fra BF sentralt. Likevel endte det i at partene ikke klarte å enes. Aarseth understreker at de beveget seg langt nærmere hverandre enn i første runde, da de ble møtt med forslag om en arbeidstidsordning som var dårligere enn den de har i dag. – Det var veldig provoserende! Vi hadde jo vunnet fram i arbeidsretten og skulle forhandle om en bedre ordning.
Aarseth viser til dommen fra arbeidsretten fra desember i fjor hvor Bibliotekarforbundet fikk medhold i sitt søksmål mot Oslo kommune. Dommen satte fart på forhandlingene, og slo fast at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette en arbeidstidsordning som innebærer at ordinær arbeidstid går utover klokken 07.00 og klokken 17.00
Har fortsatt medlemmene i ryggen
Da første runde med forhandlinger strandet, koblet biblioteksjefen seg på og Fagforbundet fikk plass i forhandlingene. – Da var vi optimistiske lenge, helt til Fagforbundet gikk med på flere ukentlige senvakter enn vi var villige til.
Likevel har Aarseth hele tiden hatt medlemmene i ryggen. Siden april har Bibliotekarforbundets medlemmer ved Deichman jobbet mellom 7 og 17. Fagforbundets medlemmer har fått tilbud om ytterligere livsfasetilpasninger i disse forhandlingene. Bibliotekarforbundet har stått fast på at spørsmål om fleksibel arbeidstid og tilrettelegging ikke hører hjemme i forhandlingene, men at dette er spørsmål som må angå alle, uavhengig av fagforeningstilhørighet.
Mangel på avtale om arbeidstid etter kl. 17 skaper utfordringer for Aarseth og kollegene. Etter siste protokollsignering ble det tydelig at det ikke var mulig å få til en avtale, og det har kommet noen utmeldinger fra medlemmer. – Jeg har fått tilbakemeldinger fra to av de tre som har meldt seg ut, og de har gjort det med tungt hjerte. De har vært medlem av BF siden studietiden, og støtter kampen om arbeidstid i teorien, men finner det vanskelig i praksis.
Hva nå?
Goro Aarseth har ikke gitt opp kampen om skikkelige arbeidstidsforhold for sine medlemmer ved Deichman. Nå jobber de med innspill til budsjettforslaget for 2024 i Oslo kommune for økt grunnbemanning på Deichman. – Når byrådet bevilger så mye penger til bibliotek, må de ikke glemme at biblioteket i stor grad er menneskene som jobber der. Vi må være nok ansatte når besøkstallene skyter i været.
Når byrådet bevilger så mye penger til bibliotek, må de ikke glemme at biblioteket i stor grad er menneskene som jobber der. Vi må være nok ansatte når besøkstallene skyter i været.
Goro Aarseth
Dette er saken:
Bibliotekarforbundet har gjennom en årrekke hatt uenigheter med Oslo kommune om arbeidstiden for de ansatte ved Deichman. Saken har blant annet gått ut på at ansatte har arbeidet under et arbeidstidsdirektiv, hvor arbeidstid utover kl. 17 har blitt pålagt arbeidstakere uten avtale.
Høsten 2022 tok Bibliotekarforbundet saken til arbeidsretten, og dommen i arbeidsretten som falt i desember ga Bibliotekarforbundet medhold. I dommen fremkom det at Oslo kommune ikke ensidig kan fastsette en arbeidstidsordning etter kl. 17.
Da forhandlingene ble gjenopptatt i mai etter påtrykk fra Bibliotekarforbundet hadde Fagforbundet fått forhandlingsrett og ble med som part i forhandlingene.
Etter flere uker med forhandlinger valgte Bibliotekarforbundet å gå ut av forhandlingene 8. juni som følge av at tilbudene fra arbeidsgiver ikke reflekterte forhandlingsvilje, men reelt sett speilet den gamle arbeidstidsordningen. Fagforbundet inngikk etter dette en avtale med Deichman som skulle gjelde deres medlemmer.
I august gjenopptok Bibliotekarforbundet og Oslo kommune forhandlingene om arbeidstidsordning og arbeidstid etter kl. 17 med mål om å komme til enighet. Heller ikke denne gangen kom partene til enighet, etter syv forhandlingsmøter.
Protokollen fra siste forhandlingsrunde kan du lese her.
Deichman Bjørvika er en av arbeidsplassene hvor behovet for kveldsvakter er stort. Foto: Wikimedia commons.
Ikke enighet i arbeidstidsforhandlinger ved Deichman
Hovedtillitsvalgt Goro Aarseth og bisitter Rachel Marie Holm. Foto: Christine Tolpinrud
Forhandlingene mellom Bibliotekarforbundets tillitsvalgte ved Deichman og Deichmans ledelse om ny arbeidstidsavtale for bibliotekarer er avsluttet uten enighet.
En enstemmig dom i Arbeidsretten gjorde det i vinter klart at dersom bibliotekarene ved Deichman skal jobbe utover ordinær arbeidstid, som i Oslo kommune er kl. 7–17, må det avtales med Bibliotekarforbundets tillitsvalgte. Etter to uker med forhandlinger er det nå klart at det ikke blir enighet mellom partene om en ny arbeidstidsordning.
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme frem til en ordning som er god for alle parter, både bibliotekarer, arbeidsgiver og brukere. Derfor strakk vi oss langt i våre tilbud om å jobbe kvelder, helger og helligdager, sier hovedtillitsvalgt Goro Aarseth.
Partene har forhandlet i flere runder gjennom februar.
– Men vi opplevde manglende forhandlingsvilje fra arbeidsgiver, og forhandlingene ble avsluttet uten at vi kom til enighet. Konsekvensen er at våre medlemmer fra 1. april kun vil jobbe innenfor ordinær arbeidstid i henhold til tariffavtalen i Oslo kommune, altså mellom kl. 7 og 17. Vi ønsker å bidra til et åpent og aktivt bibliotek, men må samtidig ivareta våre medlemmers behov for en god balanse mellom jobb og fritid.
Full støtte fra forbundsleder Veronicha Angell Bergli. Foto: Christine Tolpinrud.
De tillitsvalgte på BF Deichman har full støtte fra Bibliotekarforbundet sentralt.
– Jeg stiller meg fullt og helt bak de tillitsvalgte på Deichman. I likhet med dem syns jeg det er synd at man ikke har klart å komme til enighet. Vi ønsker åpne og tilgjengelige bibliotek, men ikke for enhver pris og ikke på bekostning av bibliotekarene, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
En enstemmig arbeidsrett har gitt Bibliotekarforbundet medhold i spørsmålet om bibliotekarer skal ha medbestemmelse på arbeid utover ordinær arbeidstid.
Bibliotekarforbundet møtte i november Oslo kommune i Arbeidsretten. Saken gjaldt hvorvidt arbeidsgiver ensidig kan fastsette arbeid utover ordinær arbeidstid, som i henhold til tariffavtalen er kl. 7–17. Den enstemmige dommen gir Bibliotekarforbundet fullt medhold i at dette må avtales med deres tillitsvalgte:
«Dokument 25, overenskomst mellom Oslo kommune og Bibliotekarforbundet, fellesbestemmelsene § 8. 1.1, femte ledd, er slik å forstå at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette en arbeidstidsordning som innebærer at ordinær arbeidstid går utover klokken 07.00 og klokken 17.00.»
– Vi er veldig fornøyde med avgjørelsen fra Arbeidsretten. Med denne dommen kan vi legge ti års uenighet bak oss og sammen komme frem til ordninger som er gode for både bibliotekets brukere og våre medlemmer, sier Veronicha Angell Bergli, forbundsleder i Bibliotekarforbundet.
Bergli understreker at saken ikke handler om at bibliotekarer ikke skal jobbe kveld og helg.
– Vi ønsker et bibliotek som er tilgjengelig for brukerne våre. Men vi mener at all arbeidstid utover normalarbeidsdagen forutsetter en avtale med de tillitsvalgte. Det er gledelig at Arbeidsretten støtter vår forståelse.
Hovedtillitsvalgt ved Deichman, Goro Aarseth. Foto: Christine Tolpinrud
Dommen gjelder Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman.
– Nå er vi så glade! Det er en stor seier at Arbeidsretten har gitt Bibliotekarforbundet medhold. Dette har vært en lang og seig kamp mot Oslo kommune, og da er formuleringer som dette ekstra godt å lese: «Etter Arbeidsrettens syn tilsier både tariffhistorien og partenes praksis at saksøker må gis medhold i sin påstand […] Dommen er enstemmig», sier hovedtillitsvalgt ved Deichman Goro Aarseth.
BFs medlemmer på Deichman ser nå framover.
– BF Deichman vil gå inn i arbeidstidsforhandlinger med Deichman på nyåret. Nå skal vi feire seieren, og deretter sette oss ned og finne ut hvordan vi skal gå fram videre.
Takk!
Bibliotekarforbundet retter en stor takk til advokatene Christopher Hansteen og Jonas Thorsdalen Wik fra Advokatfirmaet Hjort, som har ført saken, seniorrådgiver Hege Bergravf Johnsen som har fulgt saken helt siden starten og våre tillitsvalgte på Deichman som har stått i det gjennom alle disse årene. Takk også til Unio og de andre Unio forbundene for hjelp og gode råd.
Etter mangeårig uenighet med Oslo kommune om arbeidstidsordningen på Deichman, har Bibliotekarforbundet valgt å ta saken til Arbeidsretten. – Jeg håper kjennelsen vil føre til at vi kan sette strek for det som har vært, og gi grunnlag for en ny start, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
3. og 4. november møter Bibliotekarforbundet Oslo kommune i arbeidsretten. Bakgrunnen er en mangeårig uenighet rundt arbeidstid på Deichman. Uenigheten dreier seg om hvorvidt arbeidsgiver ensidig kan bestemme at ansatte skal jobbe utenfor ordinær arbeidstid, som i henhold til tariffavtalen i Oslo kommune er kl. 7–17.
– Etter flere år med uro og konflikt rundt spørsmålet ser vi at vi ikke kommer videre uten å få en avklaring fra en tredjepart. Uavhengig av utfall, håper jeg kjennelsen vil føre til at vi kan sette strek for det som har vært, og at det vil gi grunnlag for en ny start, sier Veronicha Angell Bergli, forbundsleder i Bibliotekarforbundet.
Flere forsøk på forhandlinger mellom partene har ikke ført frem, og spørsmålet ble aktualisert da politikerne i Oslo kommune ba om utvidede åpningstider i det nye hovedbiblioteket. Det førte til store endringer i de ansattes arbeidstid, med flere vakter på kveld, helg og helligdager. Endringen ble fastsatt ensidig av arbeidsgiver, og Bibliotekarforbundet mener dette er et brudd på overenskomstens fellesbestemmelser § 8.1.1, femte ledd, som sier:
Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid og/eller ekspedisjonstid utover kl 07.00 og 17.00, skal administrasjonen etter drøftinger med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte fastsette arbeidstidsordningen innenfor rammen av overenskomsten og arbeidsmiljøloven kapittel 10. I tillegg inngås eventuelle avtaler i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Ettersom saken dreier seg om fellesbestemmelsene i tariffavtalen med Oslo kommune, gjelder den ikke utelukkende bibliotekarer, men alle arbeidstakere i kommunen som har sin ordinære arbeidstid mellom kl. 7 og 17, og hvor det samtidig er et tjenestetilbud etter kl. 17.
Første gang i Arbeidsretten
Dette er første gang i BFs nesten 30 år lange historie at forbundet tar en sak til Arbeidsretten. Det skjer både fordi BF ser at man ikke klarer ikke å komme til enighet på egenhånd, men også fordi forbundet mener denne saken er prinsipielt viktig sett i lys av et stadig større press på bibliotekarers arbeidstid som følge av utvidede åpningstider og et høyere aktivitetsnivå.
– Bibliotekarforbundet er ikke motstander av at bibliotekarer skal måtte jobbe kveld og helg, men vi er opptatt av gode arbeidstidsordninger med medbestemmelsesprosesser. Skillet mellom fritid og arbeidstid er viktig for våre medlemmer, og de ønsker naturlig nok å bli tatt med på råd når mengden ubekvem arbeidstid øker, sier Angell Bergli.
– All ære til de lokale tillitsvalgte som har stått i dette over lang tid. Dette er en stor sak for et lite forbund å bære alene, men det er såpass prinsipielt viktig at vi har valgt å ta saken.
– Har slitt på de ansatte
Hovedtillitsvalgt for Bibliotekarforbundets over 60 medlemmer på Deichman, Goro Aarseth, ser frem til en rettslig avklaring etter så mange års uenighet.
– Situasjonen rundt arbeidstid har vært utilfredsstillende, og har slitt på de ansatte i mange år. Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman ser fram til en rettslig avklaring på spørsmålet om ubekvem arbeidstid skal avtales med de ansatte eller ei. Vi er veldig glade for at saken nå kommer opp i arbeidsretten.
Hege Bergravf Johnsen er seniorrådgiver i Bibliotekarforbundet og har jobbet med denne saken helt siden starten. Også hun håper rettsaken vil bidra til at partene kommer seg videre.
– Jeg ser frem til en avklaring på spørsmålet som har vært i fokus i ti år både som tillitsvalgt på Deichman og som ansatt i Bibliotekarforbundet, sier hun.
Det har vært en langvarig uenighet mellom Bibliotekarforbundet og ledelsen på Deichman om forståelse av tariffavtalen når det kommer til arbeidstidsordning for ansatte ved Deichman. Her går vi gjennom tidslinjen i saken og de viktigste hendelsene.
Frem til 2012 var det en særavtale som regulerte arbeidstiden for ansatte på Deichman. Arbeidstiden var på dette tidspunktet 39 timer per uke, med sommertid (juni–august) på 32 timer per uke. Denne ble sagt opp med virkning fra 1. januar 2013, og medlemmene ble omfattet av fellesbestemmelsene i tariffavtalen (Dok. 25).
Fra 2013 ble ordinær arbeidstid for bibliotekpersonale i Oslo kommune endret til 37,5 timer i uka. Ny bestemmelse sier at arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 07.00 og 17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke.
Da nye arbeidsplaner skulle utarbeides i forbindelse med endringen, oppsto uenigheter mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte rundt forståelsen av avtaleverket, og særlig om forståelse av paragraf 8.1.1 som regulerer arbeidstiden. Grunnet uenighet fastsatte arbeidsgiver arbeidstidsordningen ensidig.
Bibliotekarforbundet er av den oppfatning at tariffavtalen skisserer arbeidstidsordninger for dagarbeidere og kontoradministrasjon og skift/turnusordninger. Alternative arbeidstidsordninger skal avtales med foreningene jf. §§ 8.1.1 5. ledd og 8.4.
Bibliotekansatte er p.t. å anse som dagarbeidere og arbeidstiden skal så langt det er mulig legges i tidsrommet mellom kl. 07-17. Bibliotekarforbundet mener at dagens arbeidstidsordninger strekker seg langt utover rammene av tariffavtalens fellesbestemmelser. Arbeidsgiver på sin side mener arbeidstid kun er et drøftingsspørsmål, og at de har full styringsrett på dette.
I 2021 besluttet BF å søke hjelp for å angripe problemstillingen. Vårt mål og mening er at dersom en skal avvike vesentlig fra normalarbeidsdagen, må BF sikres en forhandlingsrett på arbeidstidsordningene.
Advokat Christopher Hansteen ved advokatfirmaet Hjort bistår i prosessen, og i mars 2022 saksøkte Bibliotekarforbundet Oslo kommune for å få en avklaring på spørsmålet om kommunen ensidig kan bestemme arbeidstid utover tariffavtalens bestemmelser. Saken er berammet for Arbeidsretten 3. og 4. november 2022.
Ettersom ansatte på bibliotek er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud om arbeid på søndag, har vi også søkt hjelp for å tolke bestemmelser i lov- og avtaleverk som gjelder bibliotekansattes arbeidstid på søn- og helligdager.
Videre følger en kort orientering om sakens utvikling.
Kamp om 5-dagers arbeidsuke
I perioden 2012-2015 var stridens kjerne hvorvidt de ansatte hadde rett på 5-dagers uke da arbeidsgiver mente at det ikke lot seg gjennomføre. Det ble holdt lokale og sentrale drøftinger. BF sentralt varslet i stevning i 2015. Etter en siste runde med behandling sentralt, ble saken sendt tilbake til de lokale parter i 2016 med beskjed om å utarbeide arbeidsplaner basert på en skisse som inneholdt bl.a. rett til 5-dagers uke. I 2017 kom partene til en omforent løsning lokalt om prinsipper for en arbeidstidsordning for de ansatte.
Ordning med søndagsåpne bibliotek strekker seg tilbake til slutten av 90-tallet og prøveordninger på Grünerløkka og Majorstua som etter hvert ble et fast tilbud. Det ble utarbeidet egne avtaler og arbeidstidsordninger for ansatte som var tilknyttet disse filialene med hjemmel i særavtalen.
I 2017 ble arbeidstidsordningen for ansatte ved Grünerløkka og Majorstua erstattet med en ordning hvor søndagsarbeidet ble fordelt på alle ansatte ved Deichman. Det ble skrevet egen avtale for dette.
De ansatte ser nødvendigheten av å holde hovedhuset åpent på søndager, men reagerer på at tilbud om veiledning eller ordinære bibliotektjenester skal begrenses.
Bibliotekarforbundet ønsker ikke å åpne opp for mer arbeid på helligdager da vi mener dette ikke er nødvendig. Byens mange lokalbibliotek er såkalt «meråpne» (åpent utenom betjent tid) til kl. 23 alle dager, og kan ivareta byens behov for bibliotektjenester på helligdager.
Åpningstider i Bjørvika – nye politiske føringer
Høsten 2019 kom det politiske føringer om lengre kveldsåpent og søndagsåpent ved nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Dette innebar endring i arbeidstidsordningen.
Ledelsen ved Deichman la frem i drøfting forslag om å innføre åpningstid alle dager på nytt hovedbibliotek i Bjørvika (inkludert helligdager) samt utvidet tid og frekvens på kveldsarbeid. Opprinnelig ønske om åpningstid var kl. 7-23. Dette utløste på ny uro blant ansatte og tillitsvalgte.
Mer ubekvem arbeidstid
Det ble i perioden desember 2019 til mars 2020 gjennomført drøftinger med tillitsvalgte lokalt. Det ble ikke enighet. Ledelsen ved biblioteket anså prosessen som ferdig med et revidert forslag til ny arbeidstidsordning. Forslagene baserer seg ikke lenger på egne avtaler om søndagsarbeid da arbeidsgiver ikke lenger mener det er nødvendig. Ny arbeidstidsordning innebærer flere og senere vakter, både på dagtid og kveldstid og mer arbeid på røde dager. Altså større mengde ubekvem arbeidstid for de ansatte.
Behandling av tvistespørsmålet sentralt
Bibliotekarforbundet er av den oppfatning av det må inngås avtale om arbeidstidsordninger som går utover rammene av tariffavtalen. Våre tillitsvalgte på Deichman la ned innsigelse på arbeidsgivers forslag i mars 2020 og sendte saken videre til behandling mellom sentrale parter. Fagforbundet, som er den andre store fagforeningen på Deichman, valgte å akseptere arbeidsgivers forslag.
Bibliotekarforbundet sentralt ønsker å avklare om det er drøfting eller avtale som skal til ved slike vesentlige endringer. De ansatte opplever at de faller utenfor og mellom bestemmelser i tariffavtalen, og at de trenger bedre beskyttelse mot eventuelle fremtidige endringer. I juli 2020 fremmet forbundet krav om forhandlinger.
Tariffoppgjøret 2020
Arbeidsgiver bringer tvistespørsmålet rett inn i tariffoppgjøret 2020 med krav om endring av den omstridte paragrafen, § 8.1.1, femte ledd, i Dokument 25 (side 19). Uten først å svare ut krav om forhandlinger fra BF.
Hovedoppgjøret går til mekling, og i oktober 2020 aksepteres meklingsforslaget som blant annet inneholder arbeidsgivers forståelse av bestemmelsen (endringer i fet tekst):
Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid og/eller ekspedisjonstid utover kl. 07.00 og 17.00, skal arbeidstidsordningen fastsettes av administrasjonen etter avtaledrøftinger med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte fastsette arbeidstidsordningen innenfor rammen av overenskomsten og arbeidsmiljøloven kapittel 10. I tillegg inngås eventuelle avtaler i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Unio Oslo har lagt til følgende protokolltilførsel til oppgjøret 2020:
Unio beklager at Oslo kommune har fremmet krav i overenskomsten § 8.1.1 samtidig som de er i en pågående tvist med Bibliotekarforbundet.
Deichman startet opp igjen lokale drøftinger om ny arbeidstidsordning 3. november 2020. BF Deichman stiller i det første møtet, men etter råd fra BF sentralt trekker de lokale tillitsvalgte seg etter møtet og ber om at drøftingene utsettes til tvisten sentralt er avklart. Arbeidsgiver fortsetter drøftingene lokalt med Fagforbundet uten BF Deichman.
Sentralt drøftingsmøte
14. desember 2020 og 14. januar 2021 avholdes drøftinger mellom Oslo kommune ved byrådsavdelingen for finans og BF sentralt vedrørende uenighet mellom lokale parter om forståelsen av § 8.1.1. Partene kommer ikke til enighet.
I etterkant av møtet endrer arbeidsgiver igjen prinsippene for arbeidstid uten å melde fra til fagforeningene. Bibliotekarforbundet beslutter så å innhente bistand fra advokatfirmaet Hjort med fokus på å få en løsning på konflikten, og velger å gå til søksmål mot Oslo kommune.
Strid om arbeidstid i Oslo: – Vanskelig for oss å akseptere meklingsresultatet
BF reagerer på Oslo kommunes nye arbeidstidbestemmelse, som kommunen fikk gjennom under meklingen i årets tariffoppgjør. – Resultatet er vanskelig for oss å akseptere, sier forbundsleder.
I midten av oktober kom BFs hovedorganisasjon Unio og Oslo kommune til enighet i årets lønnsoppgjør etter mekling. Under forhandlingene har Oslo kommune fått gjennom endringer i arbeidstidsbestemmelsen som er stikk i strid med arbeidstakernes interesser. Kommunen har her fjernet den nåværende avtaleretten og erstattet denne med en drøftingsrett (bestemmelsen er i sin helhet gjengitt nederst i artikkelen). Dermed får de ansatte på Deichman mye dårligere kort på hånden når de skal bli forhandle med arbeidsgiver om arbeidstiden sin.
BF skal ta stilling til meklingsresultatet i Oslo kommune innen 10. desember, og forbundsleder Veronicha Angell Bergli legger ikke skjul på at årets oppgjør er vanskelig å akseptere for BFs del.
– Vi har ikke landet på hva vi kommer til å gjøre. Men vi er veldig skuffa og kommer til å vurdere våre muligheter, sier Angell Bergli.
Hun understreker at det er flere positive sider ved oppgjøret og peker blant annet på at man har fått tariffestet pensjon, noe BFs hovedorganisasjon Unio og de andre hovedorganisasjonene har jobbet for i en årrekke. BF-lederen mener imidlertid at den nye arbeidstidsbestemmelsen viser at Oslo kommune ikke tar bibliotekarens arbeidstid på alvor.
– Vi er skuffet over Oslo kommune, som ikke ser verdien i et godt partssamarbeid, og overrasket over at denne endringen skjer på det rødgrønne byrådets vakt, sier hun.
En langvarig strid
BF og Oslo kommune har i flere år hatt uenigheter rundt Deichman-ansattes arbeidstid. Dagens arbeidsavtale er fra 2017, men det pågår en tvist mellom Bibliotekarforbundet på Deichman og Oslo kommune etter at arbeidsgiver har foreslått endringer som avviker fra forrige avtale om arbeidstid. BF mener disse endringene er i strid med overenskomstens fellesbestemmelser om arbeidstid.
Forbundslederen mener det er særlig kritikkverdig at kommunen fjerner arbeidstidsavtalen under en pågående tvist og ser bort fra den nåværende avtalen.
– Oslo kommune fratar oss ikke bare avtaleretten på arbeidstid, de har også sett bort fra at vi har en eksisterende avtale, sier hun.
Får støtte fra Unio
BFs hovedorganisasjon Unio påpeker også dette i en protokolltilførsel i meklingsprotokollen, der de beklager at Oslo kommune har fremmet et slikt krav «samtidig som de er i en pågående tvist med Bibliotekarforbundet».
BF-lederen er glad for protokolltilførelsen som viser at Unio tar dette på alvor, og hun påpeker at Unio ble stående alene som eneste hovedorganisasjon som gikk mot dette, og at det derfor i praksis ble umulig for Unio å bryte på dette punktet i avtalen.
Veronicha Angell Bergli er derimot skuffet over at Fagforbundet sentralt og KAH (LO) godkjente resultatet og ikke støttet Unio i en så viktig sak.
– Det er veldig skuffende at Fagforbundet sentralt, som representerer mange ansatte på Deichman, ikke ser ut til å forstå problematikken rundt bibliotekarer og arbeidstid. Hvis LO og Fagforbundet hadde fulgt opp, tror jeg ikke Oslo kommune kunne ha kjørt dette gjennom.
Angell Bergli mener også at de uansett burde ha reagert fordi dette handler om et så viktig prinsipielt spørsmål, nemlig at diskusjonen om ansattes arbeidsforhold skal foregå i et partssamarbeid.
– Spørsmål som angår arbeidstiden til de ansatte ikke er noe arbeidsgiver kan beslutte helt uten videre, sier hun. – Vi håper at Fagforbundet nå snur, og at de igjen skal stå skulder ved skulder med oss i en sak som er viktig både for våre og deres medlemmer, sier Angell Bergli.
Et spørsmål om bibliotekarers hverdag
Samtidig handler arbeidstid til syvende og sist om bibliotekarers arbeidshverdag og livskvalitet. Oslo kommunes svekkelse av arbeidstidsbestemmelsen kommer på toppen av flere lignende saker, påpeker hun.
– Vi ser at det er et økende press på arbeidstiden til bibliotekarer. Vi vil gjerne at biblioteket skal være åpent og tilgjengelig i størst mulig grad, og har forståelse for at mange kommuner vil ha rause åpningstider. Men da må bibliotekarer ha ordnede arbeidsforhold, understreker Angell Bergli.
En av hovedutfordringene er at bibliotekarer nå havner mellom alle stoler, mener hun.
– Vi er ikke dagarbeidere, men vi kvalifiserer heller ikke til turnus eller skift. Bibliotekarer skal kunne ha et vanlig familieliv og få kompensert for de ulempene som følger av at de må jobbe utenom ordinær arbeidstid, sier Angell Bergli.
Slik er den nye arbeidstidsbestemmelsen
8.1.1. Ordinær arbeidstid
Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid og/eller ekspedisjonstid utover kl. 07.00 og 17.00, skal arbeidstidsordningen fastsettes av administrasjonen etter avtaledrøftinger med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte fastsette arbeidstidsordningen innenfor rammen av overenskomsten og arbeidsmiljøloven kapittel 10. I tillegg inngås eventuelle avtaler i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
I protokolltilførselen fra BFs hovedorganisasjon Unio heter det: «Unio beklager at Oslo kommune har fremmet krav i overenskomsten § 8.1.1 samtidig som de er i en pågående tvist med Bibliotekarforbundet.»
