PISA-tallene:  – Vi har ikke råd til å la bibliotekene stå utenfor 

Norske ungdommers leseferdigheter fortsetter å falle. Resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen viser nå at mer enn hver tredje norske 15-åring har leseferdigheter under det nivået som regnes som nødvendig for å klare seg godt i videre utdanning og arbeidsliv. 

– Dette er svært alvorlige tall, men en varslet krise. Skal vi snu utviklingen, må barn og unge få både tid, tilgang og hjelp til å finne litteratur de faktisk har lyst til å lese. Det krever gode bibliotek, og ikke minst bibliotekarer med tid og kompetanse til å drive aktiv litteraturformidling. Og det krever investeringer, sier forbundsleder Elisabeth Reinertsen etter at tallene ble publisert tirsdag 8. september.  

Resultatene fra PISA 2025 viser fortsatt nedgang i leseferdigheter hos norske elever. I 2015 presterte 15 prosent av elevene under nivå 2 i lesing, andelen i 2025 hadde økt til 34 prosent. Blant guttene er andelen 41 prosent.  

Må lytte til fagfolk nå 

At leseferdighetene har vært på hell, er ingen nyhet, og et samlet fagmiljø har i årevis pekt på tiltak for å snu den negative utviklingen. Flere lesestrategier har kommet på plass, men likevel har satsing på flere av tiltakene som etterlyses uteblitt.   

Senest i august leverte mer enn 80 organisasjoner og institusjoner sine råd og innspill til lesekommisjonen, som skal gi råd til hvordan skolene kan jobbe med tiltak for å styrke leseferdighetene hos barn og unge. Anbefalingene skal leveres til Kunnskapsdepartementet i januar 2027.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake. Hvis vi lar utviklingen fortsette, risikerer vi at en hel generasjon, kanskje flere også, går ut av skolen uten leseferdighetene de trenger i videre utdanning og arbeidsliv. Hvordan vi prioriterer i år har konsekvenser for de som går på skole i dag, sier Reinertsen.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake.

Elisabeth Reinertsen, forbundsleder i BF

Bibliotekarforbundet leverte sitt innspill til kommisjonen 27. august. Forbundet peker på fire områder som må prioriteres dersom vi skal lykkes med et nasjonalt leseløft:  

1. Bibliotekene må ha nok kvalifisert bemanning 

Gode samlinger er ikke nok – bibliotekarene har kompetanse til å finne den litteraturen som passer til ulike barns interesser, leseferdigheter og behov, og til å drive aktiv litteraturformidling.  

2. Skolebibliotekene må styrkes 

Tilbudet elevene får i skolebibliotekene i dag varierer kraftig. Mange skolebibliotek er lavt bemannet eller i praksis ubemannet. BF mener det må komme tydeligere krav til hva et skolebibliotek skal være, og at skolebibliotekene må ha kvalifisert bemanning og penger til å bygge gode og aktuelle samlinger. I tillegg handler dette om likhet – i dag er variasjonene så store mellom kommuner og skoler at det er stor forskjell på hva som tilbys i norsk skole, dette kan og bør ikke være avhengige av hvor barna bor.  

3. Elevene trenger bøker på papir 

Bibliotekarforbundet mener elevene må få tilgang til gode læreverk på papir, særlig i småskolen. Digitale ressurser har også sin plass, men papirbøker må fortsatt være en sentral del av leseopplæringen.  

4. Barn og ungdom må få lese det de liker 

Å bli en god leser krever mengdetrening, som alt annet en blir god i. Derfor må vi ta leselyst på alvor. Barn og unge må få utforske litteraturen ut fra sine egne interesser, enten de foretrekker tegneserier, fantasy, faktabøker eller hestebøker. Fritidslesingen bør være lystbetont og gi rom for nysgjerrighet og egne valg.  

– Vi kommer ikke til å løse lesekrisen med ett enkelt tiltak. Men å anerkjenne at det er en krise, og begynne å bygge opp igjen noe av det vi har bygget ned er en start. Vi vet så godt at tilgang til bøker, gode biblioteker og kvalifiserte bibliotekarer gir barna flere muligheter til å finne sin vei inn til lesingen, og det burde være selvsagt at bibliotekene var en større del av et nasjonalt leseløft, sier Reinertsen.  

BFs innspill til lesekommisjonen kan du lese her.

Bibliotekarene vet hva som skal til for å skape leselyst

Bibliotekarforbundet har levert sitt innspill til regjeringens kommende leselyststrategi for voksne. Innspillet bygger på erfaringer og vurderinger fra over 90 medlemmer over hele landet.

– Det har vært imponerende å se engasjementet blant medlemmene våre. Bibliotekarer jobber hver dag med å få mennesker til å oppdage leseglede, finne litteratur som treffer, og bidra til å etablere gode lesevaner. Denne kompetansen mener vi må strå sentralt i strategien, sier nestleder i BF Elisabeth Reinertsen.

Regjeringen arbeider nå med en nasjonal strategi for å styrke voksnes leselyst. Som del av arbeidet inviterte Kultur- og likestillingsdepartementet organisasjoner og fagmiljøer til en idédugnad til å komme med innspill til arbeidet. Fredag 29. mai gikk fristen ut for å levere innspill, og BF sendte inn sitt innspill i prosessen.

Bibliotekarforbundet valgte å hente inn erfaringer direkte fra medlemmene før innspillet ble utformet. Responsen var stor, og mer enn 90 bibliotekarer og bibliotekansatte delte sine erfaringer og kompetanse fra arbeid med litteraturformidling og lesefremmende tiltak.

Skjermen utfordrer lesingen

Tilbakemeldingene fra medlemmene er tydelige. Mange peker på at skjermbruk, sosiale medier og et stadig høyere tempo i hverdagen gjør det mer krevende å finne tid og konsentrasjon til lesing.

En bibliotekar i folkebibliotek beskriver utfordringen slik:

Konsentrasjonstyven og leseødeleggeren er smarttelefonen, med endless scroll og fomo[1]

En annen peker på at lesevaner lett går tapt når hverdagen består av gjøremål og en konstant tidsklemme:

Tillærte lesevaner, eventuelt avglemte lesevaner. De som er motivert har knapt med tid. Særlig på hverdager.

Bibliotekarens rolle er avgjørende

Samtidig er medlemmene i BF samstemte om hva som faktisk virker.

Personlig litteraturformidling, lesesørvis, lesesirkler og andre lesefellesskap trekkes fram som noen av de mest effektive tiltakene for å få flere voksne til å lese.

– Det kanskje viktigste funnet er at bibliotekarene ser hvor stor forskjell personlig formidling gjør. Når mennesker møter fagpersoner som kjenner litteraturen og kan finne riktig bok til riktig leser, senkes terskelen for å lese, sier Reinertsen.

Hun understreker at dette arbeidet krever både kompetanse og ressurser.

– Leselyst oppstår ikke av seg selv. Den skapes gjennom formidling, samtaler og møteplasser. Bibliotekarer over hele landet gjør en formidabel innstas, men skal vi lykkes med å få flere voksne til å lese, må bibliotekene ha ressurser til å prioritere dette arbeidet.

Deltok på innspillsmøte

Bibliotekarforbundet deltok også på regjeringens innspillsmøte om leselyst for voksne i slutten av april. Der representerte forbundsstyremedlem Siv Christine Bjørang Jørstad BF i samtaler med en rekke organisasjoner og aktører fra bibliotek- og litteraturfeltet.

– Det var stor enighet om at lesing ikke bare handler om tilgang til bøker, men om å skape motivasjon, fellesskap og gode leseopplevelser. Og om at tilgang også er tilgang til lydbøker, til digitale ressurser og andre kilder enn papir. Bibliotekarene spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet, fordi de når ut til mennesker i ulike livsfaser og livssituasjoner, sier Jørstad.

Hun mener medlemsinnspillene har gitt BF et solid grunnlag for å løfte bibliotekarenes perspektiv inn i strategiarbeidet.

– Våre medlemmer sitter med en unik erfaring fra praktisk lesefremmende arbeid. Det har vært viktig for oss å få fremme disse stemmene i innspillet til regjeringen.

Vil styrke bibliotekene

I innspillet til regjeringen anbefaler BF blant annet styrket satsing på bibliotekfaglig formidling, bedre digitale tilbud og langsiktig støtte til lesefellesskap og oppsøkende virksomhet.

– Skal flere voksne lese, må vi investere i det som virker. Våre medlemmer er tydelige på at bibliotekene og bibliotekarenes kompetanse er en viktig del av løsningen, sier Reinertsen.

• [1] fear of missing out/ frykt for å gå glipp av noe)

Leseløft krever bibliotekarer. BF ga innspill til Lesekommisjonen

19. mai møtte Bibliotekarforbundets nestleder Elisabeth Reinertsen (bildet) Lesekommisjonen for å gi innspill om hva som faktisk skal til for å snu den negative utviklingen i norske barns leseferdigheter. Det er et tydelige behov for flere kvalifiserte bibliotekarer og godt bemannede bibliotek.

Leseferdighetene synker, men løsningen finnes

Norge har et leseproblem. PISA-undersøkelsen fra 2022 viste en stor nedgang i 15-åringers leseferdigheter. PIRLS 2021 viste tilsvarende fall blant 10-åringer, og norske elever rapporterte lavest leseglede av alle de 65 deltakerlandene. De nasjonale prøvene bekrefter utviklingen hvor det er en økning av elever på laveste mestringsnivå.

Regjeringen har svart med Leseløftet og opprettelsen av Lesekommisjonen, som skal levere konkrete anbefalinger til barnehager, skoler og kommuner innen utgangen av 2026. BF stilte på innspillsmøtet med et tydelig budskap: løsningene finnes allerede, men de krever investering, ikke bare intensjoner.

Kommer ikke av seg selv

– Lesing skjer ikke av seg selv gjennom kampanjer og strategier, men i det daglige arbeidet med barn, bøker og litteraturformidling. Det krever at vi har en ramme for det, og at det bevilges midler til å ivareta og bygge ut det tilbudet som finnes i dag, sa Reinertsen i møte med kommisjonen.

Reinertsen representerer BFs medlemmer, som besitter nettopp den kompetansen som er nødvendig for å skape leseglede, og både hun og BF mener at det er et stort uutnyttet potensiale i å jobbe tettere sammen mellom institusjonene. – Det må sees på som et samarbeidsprosjekt mellom hjem, skolen barnehagen og bibliotekene, sa Reinertsen.

Bibliotekarforbundet mener ikke at bibliotekarene skal erstatte leseopplæringen, men er der som en nødvendig støtte. I biblioteket møtes ikke barn med moral eller holdninger, og det er en arena som kan utnyttes i mye større grad for å finne frem til leseglede.

Leseløft er også bokløft

I BFs innspill til kommisjonen ble det også rettet fokus mot bøker på papir. Barn må ha tilgang til oppdaterte samlinger, og papirboken har i seg selv en verdi i formidling. Det krever også at det er mulig å skape oppdaterte og relevante samlinger, altså er det behov for et bokløft for å oppnå leseløft.

Det å utvide tilgangen og boksamlingene gir også større mulighet for å samles rundt de fysiske bøkene, og er en viktig form for formidling til barna, særlig de minste.

Nok hule ambisjoner

Reinertsen understreker også at det ikke mangler på ambisjoner i de strategiene BF har fulgt til nå, men at det dessverre er fånyttes å ønske seg noe uten å se sammenhengen mellom ressurser og resultater. Til BFs redaksjon sier Reinertsen følgende: – Med de kuttene vi er vitne til i kommune-Norge i dag, både i folke- og skolebibliotek, så er det et signal om at leselyststrategiene ikke følger med forpliktelser, så hvordan kan vi da forvente et positivt resultat?

BFs tre anbefalinger til Lesekommisjonen

Mye har blitt sagt om lesing og hva som skal til for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Oppsummert ga BF tre tydelige anbefalinger til kommisjonen som minimum må være på plass for å få til endring: riktig kompetanse og bemanning i bibliotek og en sterk kobling mellom bibliotek, skole og barnehage. Tilgang på et godt bibliotektilbud til alle i eget nærmiljø. Og ikke minst, bøker og samlinger som er oppdatert og relevant og stimulerer til leseglede.

Fakta

Lesekommisjonen er nedsatt av regjeringen, og skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.

Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd enn sammenlignbare yrker – men presset på sektoren øker

Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd og har færre sykepengedager enn andre yrker med mye publikumskontakt, viser ny statistikk fra Frischsenteret. Bibliotekarforbundets egen arbeidsmiljørapport viser hvorfor vi likevel ikke kan ta tallene for gitt.

Bibliotekarer bryter mønsteret

Frischsenterets rapport «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger», utgitt i januar 2026 og finansiert av Unio og KLP, sammenligner sykefravær og helserelaterte trygdeytelser i yrker med ulik grad av kontakt med publikum, det forskerne kaller relasjonelle yrker. Bibliotekarer er plassert i kategorien for yrker med hyppig, men mindre emosjonelt krevende publikumskontakt.

Hovedfunnet er at yrker med mye publikumskontakt har høyere sykefravær og uføretrygd enn andre yrker. For bibliotekarer ser bildet annerledes ut.

Ved 47 år mottok 4,1 prosent av bibliotekarene i utvalget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Snittet for yrkesgruppen bibliotekarene er plassert i var 14,1 prosent. For yrker uten særlig publikumskontakt var snittet 7,4 prosent.

Ved 62 år var andelen 8,5 prosent for bibliotekarer, mot 27,2 prosent for yrkesgruppen samlet. Bibliotekarene hadde også færre sykepengedager enn snittet, og var mer stabile i yrket.

Rapporten bygger på registerdata for to fødselskohorter: født i 1957 og 1972 – som er fulgt gjennom 16 år (fra 2004 til 2019). Bibliotekarutvalget er lite: 47 personer i 1957-kohorten og 49 i 1972-kohorten. Forskerne tar derfor forbehold om at resultatene for bibliotekarer må leses som indikasjoner. Tallene gir likevel et tydelig signal.

Bibliotekarforbundets undersøkelse: Trivsel, men også sårbarhet

Frischs tall stemmer godt med funnene fra BFs egen rapport «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek» fra desember 2025. 87 prosent av de spurte oppgir at de har et godt eller svært godt arbeidsmiljø.

Men under overflaten ligger sårbarheten:

• Hver tiende bibliotekansatt kjenner seg utrygg på jobb.
• Én av tre har opplevd psykiske plager som søvnvansker, stress eller uro som følge av hendelser på jobb.
• I folkebibliotekene har én av fem vurdert å skifte jobb på grunn av uønsket atferd fra publikum.

Det gode arbeidsmiljøet er reelt. Men forutsetningene er skjøre, og det skal lite til før noe kan endre seg.  

Tre forhold som kan endre bildet

1. Ressursppresset i kommunene

Folkebibliotek og skolebibliotek nedbemannes over en lav sko. Færre kollegaer betyr mer alenearbeid, og alenearbeid er den enkeltfaktoren ansatte selv oftest peker på som kilde til utrygghet. I kommuner med færre enn 5 000 innbyggere oppgir 45 prosent at alenearbeid forekommer daglig.

2. Press på sektoren

2. Press på sektoren.

Bibliotekene fungerer i økende grad som et sosialt nav i lokalsamfunnet, særlig der andre velferdstilbud er bygget ned. Bibliotekansatte må håndtere møter med innbyggere i sårbare livssituasjoner, ofte uten å ha fått opplæring i det.

3. Manglende systematikk i HMS-arbeidet

I Bibliotekarforbundets undersøkelse oppgir 40 prosent at de ikke har, eller ikke vet om de har, faste rutiner for å forebygge og håndtere uønsket atferd. 30 prosent av dem som har meldt avvik, opplever at saken ikke ble fulgt opp godt nok. Når terskelen for å si fra blir høy, øker risikoen for slitasje.

Unio-leder Steffen Handal: Yrkene er grovt undervurdert

Frisch-rapporten er finansiert av Unio og KLP. Under fremleggelsen 22. april var Unio-leder Steffen Handal tydelig: de relasjonelle yrkene, som bibliotekansatte er en del av, er grovt undervurdert av både arbeidsgivere og myndigheter.

I tilknytning til rapporten uttaler Handal: – Skal vi sikre et bærekraftig og robust offentlig tjenestetilbud, må vi utvikle effektive tiltak som styrker arbeidsmiljøet og bygger opp attraktiviteten til relasjonelle yrker.

Handal peker på at innsatsen må forankres høyt for å gi resultater: – For å møte utfordringen med personell-mangel på samfunnsnivå, må vi fokusere mer på risikofaktorene i relasjonelle yrker på virksomhetsnivå. Dette arbeidet må forankres i toppledelsen i virksomhetene.

Konsekvensen, ifølge Handal, kan være at velferdssektoren mister dyktige fagfolk til andre næringer.

Forbundsleder Ola Eiksund: – Vi må vokte det vi har

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, mener Frisch-tallene er gode nyheter, men ingen overraskelse.

– Funnene er positive, men ikke uventede. Bibliotekansatte er en fleksibel, kreativ og robust yrkesgruppe som har tålt store endringer og dype kutt. Men nå er sektoren i ferd med å utarmes. Vi må vokte det vi har, det er ikke her vi vil teste hvor bristepunktet ligger.

Eiksund peker på at trykket på den enkelte ansatte øker: – Vold, trusler og trakassering blir en del av hverdagen for stadig flere bibliotekansatte. Samtidig prioriterer ikke arbeidsgiverne ressurser til oppæring eller systematisk HMS-arbeid, verken for ledere eller ansatte Når kommunene har mange oppgaver og stramme budsjetter, er HMS-arbeide noe av det som ryker først.

Eiksund varsler at Bibliotekarforbundet vil følge utviklingen tett: – Vi kommer til å måle dette på nytt. Som fagforening skal vi gjøre det vi kan for medlemmene våre, men hovedansvaret for arbeidsmiljøet ligger hos arbeidsgiverne. Skal vi få til endring, må vi snakke om det sammen. Det er det eneste som virker.

Bibliotekarforbundets krav og anbefalinger

BF krever:

• Forsvarlig bemanning som ivaretar risiko ved alenearbeid.
• Skriftlige rutiner og fungerende avvikssystemer i alle bibliotek, kjent for alle ansatte, også deltids- og midlertidig ansatte.
• Tydelig lederansvar for oppfølging av ansatte etter hendelser.

BF anbefaler:

• Minst to ansatte til stede i bemannet åpningstid.
• Reell opplæring i konflikthåndtering og krevende publikumsmøter, særlig der biblioteket fungerer som lavterskeltilbud.
• Styrket HMS-kompetanse hos ledere.
• Nasjonale retningslinjer eller en minimumsstandard for sikkerhet og bemanning i bibliotek.

Om Frischsenterets rapport

• Tittel: «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger»
• Forfattere: Erik Hernæs og Øystein M. Hernæs
• Utgitt: januar 2026
• Bygger på registerdata 2004–2019, to fødselskull (1957 og 1972) fulgt over 16 år
• Finansiert av Unio og KLP
• Hele rapporten: unio.no
• Unios omtale av rapporten: unio.no (publisert 22. april 2026)

Faktaboks: Bibliotekarforbundets rapport

• Tittel: «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek»
• Forfattere: Hege B. Johnsen og Margrethe Gaassand
• Utgitt: desember 2025
• 912 bibliotekansatte deltok i undersøkelsen
• Tilgjengelig på bibforb.no

Bibliotekarforbundet: – Kommunekommisjonens forslag svekker kvalitet, kompetanse og velferd

Kommunekommisjonen la i dag fram sin første delrapport, der flertallet foreslår å fjerne lærernormen i skolen, fjerne lovfestede kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten, og innlemme øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Forslagene skaper sterke reaksjoner i utdannings- og velferdssektoren. Bibliotekarforbundet er tydelig på at dette er et stort steg tilbake for kunnskap, kvalitet og likeverdig velferd.

Støtte til Unio

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund støtter Unios vurderinger og de særmerknadene som Unios representant i Kommunekommisjonen, Geir Røsvoll, har levert.

– Når man river ned nasjonale krav til kompetanse og kvalitetsstandarder, taper både tjenestene og innbyggerne. Utdanning og kunnskap er grunnleggende velferd, det er direkte uansvarlig å svekke disse kravene i et forsøk på å gi kommuner større handlingsrom, sier Eiksund.

Røsvoll understreker i sine dissensmerknader at blant annet lærernormen har bidratt til en jevnere fordeling av lærerårsverk, og at kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten gir trygghet og kvalitet for pasienter og brukere. Å bruke rekrutteringsproblemer som argument for å senke kravene er både korttenkt og skadelig for sektoren.

Mye står på spill for skole, bibliotek og kunnskap

Bibliotekarforbundet mener at svekkelse av nasjonale minstestandarder i utdanning også vil ramme skolebibliotekene og bibliotekfaget på en rekke ulike måter.

Skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering. Leselyst, informasjonskompetanse og den faglige støtten som skolebibliotekene står sentralt i å bygge trues når kompetansen og rammene svekkes. Uten styring og øremerkede midler kan kommunene få mindre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdig tilbud.

– Kunnskap bygges ikke ved tilfeldigheter, men må prioriteres. Kunnskap bygges gjennom kompetanse, ressurser og krever nasjonale forpliktelser. Når man foreslår å avvikle disse, er det et verdivalg som går på tvers av elevenes og innbyggernes behov, sier Eiksund.

Støtte fra Norsk Bibliotekforening: forslaget bekymrer

Leder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner, gir sin støtte til Bibliotekarforbundets vurdering, og mener at forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst:

– Vi er bekymret for konsekvensene av et forslag om å flytte midlene til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd. Kommisjonens forslag vil svekke den viktige institusjonen som skolebibliotekene er. Det er bekymringsverdig.

Kunnskap er velferd – kvalitet må stå i sentrum

Bibliotekarforbundet mener at det er fullt mulig, og nødvendig, å løse kommunenes økonomiske og rekrutteringsutfordringer uten å undergrave kvaliteten i velferdstjenestene:

– Vi er inne i en dyp økonomisk krisetid i kommune-Norge, og det er helt klart at vi har forståelse for at kommunedirektører har behov for kontroll på sine ressurser og at det krever omstilling. Men det siste vi trenger nå er å bygge tjenestene ned, sier Eiksund.

Han understreker at investering i kompetanse ikke er luksus, men en forutsetning for bærekraftige tjenester:

– Å redusere kompetansekravene og fjerne målrettede midler vil kanskje se ut som en besparelse på kort sikt, men det øker kostnadene på lengre sikt, både økonomisk og sosialt. Kvalifiserte ansatte gir bedre tjenester, forebygger frafall, sykdom og utenforskap, og de styrker fellesskapet. Det koster langt mer å reparere enn å bygge kvalitativt fra start av, sier Eiksund.

Han peker på at staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre forutsigbar finansiering der nasjonale mål skal oppfylles.

– Kommunene skal ikke stå alene med regningen for samfunnets viktigste oppgaver. Nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, avslutter Eiksund.

Bibliotekjournalistikken trengs – men den må også utvikles

Bibliotekarforbundet deler bekymringen til Biblioteket tar saka for at uavhengig og kritisk bibliotekjournalistikk er under press. Bibliotekaren har i 32 år vært en viktig stemme, ikke minst som fagforeningskanal, men også med journalistikk som har bidratt til å belyse og utfordre utviklingen i biblioteksektoren. At savnet etter slike arenaer nå uttrykkes, tar vi på alvor.

Før vi tok beslutningen om å legge ned Bibliotekaren som trykt tidsskrift, spurte vi medlemmene våre hva de mente – og selv om det er mange som har satt pris på tidsskriftet, har det for flertallet av våre medlemmer ikke opplevdes som en krise å legge ned. Tvert imot fikk vi tydelige signaler om behovet for mer tilgjengelig og variert innhold, på flere plattformer.

Flere oppgaver – færre folk

Men for oss er det viktig å forstå landskapet vi opererer i. Biblioteksektoren har ikke vokst nevneverdig de siste årene i form av stillinger – selv om oppgavepresset har økt på bibliotekansatte. Tvert imot kjemper vi en daglig kamp for å bevare stillinger, og for å opplyse arbeidsgivere om hva bibliotekarer faktisk gjør, og hvilke samfunnsoppgaver de fyller.

Samtidig som sektoren holder fast ved sin sårbare posisjon, har heller ikke ressursene til å styrke infrastrukturen rundt den, som kommunikasjon og synliggjøring, økt.

I samme periode har forventningene til kommunikasjon vokst betydelig: Vi må være til stede på flere plattformer, konkurrere om oppmerksomheten i et overfylt informasjonsmarked og jobbe mer strategisk for å nå gjennom – både til egne medlemmer og til samfunnet rundt.

Prioriteringer og omprioriteringer

Det handler ikke om synlighet for synlighetens skyld. Presset utenfra mot bibliotekene øker – stillinger kuttes, rammer snevres inn, og forståelsen for bibliotekarenes rolle svekkes. Bibliotekarforbundet må derfor prioritere ressursene der vi best kan forsvare bibliotekene som samfunnsinstitusjon og bibliotekarene som profesjon. Det krever også at vi jobber på nye måter.

Våre medlemsundersøkelser viser at det i hovedsak er de eldste medlemmene som leser tidsskrifter. Vi må spørre oss: Hvordan kan vi lage innhold som både holder kvaliteten og samtidig treffer bredere – også de som er midt i arbeidslivet, eller på vei inn i det? Hvordan kan vi utvikle formidlingen, uten å miste dybden?

Vi vet at det trengs gode historier fra bibliotekfeltet. Og vi vet at bibliotekansatte har mye viktig å si og vise fram. Dette er noe vi ønsker å synliggjøre i større grad, men det er også et ansvar som må deles. Flere må bidra, fortelle, dokumentere og løfte hverandre. Journalistikkens fremtid i bibliotekfeltet avhenger ikke bare av plattformer, men av engasjement og samarbeid.

Vi håper at dette også kan bli en invitasjon til å utvikle nye former for journalistikk og debatt sammen. For vi trenger flere stemmer i bibliotekoffentligheten. Vi trenger Norsk Bibliotekforening, vi trenger Bok og bibliotek, og vi trenger at biblioteket tar saka. Ingen kan løfte dette feltet alene. Jo flere som bidrar til å dokumentere, analysere og synliggjøre hva som skjer i og rundt bibliotekene, desto sterkere står vi.

Trygge bibliotek, og tydelige stemmer

Når vi nå omprioriterer, gjør vi det også for å kunne bruke ressursene mer målrettet. For eksempel til å undersøke tilstandene i norske bibliotek – og ikke bare vise til «svenske tilstander». Trygge bibliotek er et tema mange norske bibliotekarer lenge har vært opptatt av. I høst har vi for første gang gjennomført en kartlegging av arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte i bibliotekene, og om kort tid publiserer vi en rapport om omfanget av uønsket atferd og hvordan dette påvirker ansatte på jobb. På den måten kan vi bidra til å styrke arbeidsmiljøet for de som er på jobb, og følge opp nettopp den typen alvorlige saker som også når riksmedia, ikke bare fagpressen.

Men målet med dette arbeidet er ikke å havne i riksmedia – det er å bidra til løsninger. Vi ønsker at bibliotekene skal få oppmerksomhet for alt det viktige, spennende og fremtidsrettede som skjer – ikke bare når noe går galt. De mest alvorlige sakene må vi jobbe for å forebygge, ikke for å få omtale.

Så fortsett å følge med!

Vi skal gjøre det vi kan for å sikre gode arbeidsplasser, god journalistikk og sterk synlighet av bibliotek og bibliotekansatte over det ganske land.

Stortinget må styrke kommuneøkonomien

Regjeringen har i dag, onsdag 15. oktober, lagt fram statsbudsjettet for 2026. Samtidig står mange kommuner foran krevende budsjettprosesser, med store kutt i tjenestetilbudet. For biblioteksektoren er situasjonen kritisk.

I stadig flere kommuner må bibliotekene redusere åpningstider, kutte i stillinger og legge ned viktige tilbud. – Vi har lagt bak oss et år med mange omstillingsprosesser og overtallighet er den nye hverdagen i biblioteksektoren. Folke- og skolebibliotekene er særlig utsatt, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund.

Han er dypt bekymret over utviklingen i sektoren og understreker at det ikke er snakk om enkelthendelser.  – Det er en stille krise som sprer seg over hele landet. I fjor hadde vi mer enn 40 kommuner med nedbemanning i bibliotekene. I år har vi registrert signaler og varsler om kutt i enda flere kommuner – og det er før budsjettene er lagt frem, sier Eiksund.

Leseløft uten formidling

Regjeringen peker i budsjettet på leseløftet, og legger opp til å kjøpe inn flere fysiske bøker til skolene. Det er positivt, men det løser ikke lesekrisa.

– Flere bøker hjelper lite hvis ingen har tid eller kompetanse til å formidle dem. Når kommunene sier opp bibliotekarer og kutter i skolebibliotekene fordi de ikke har råd til kompetansen, da undergraves hele leseløftet, sier Eiksund.

Bibliotekarforbundet mener det må en styrket kommuneøkonomi til for å stoppe nedbyggingen av bibliotekene.

Stortinget må ta ansvar

Bibliotekarforbundet stiller seg bak Unios krav om at Stortinget må ta ansvar for å styrke kommuneøkonomien kraftig i 2026. Dagens forslag til økning i frie inntekter dekker ikke de reelle utfordringene kommunene står overfor.

Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte ytterligere i tjenestene. Resultatet blir økte forskjeller og et dårligere tilbud til dem som trenger fellesskapet mest. – Det skaper et enormt press på de ansatte. De som jobber i sektoren kjenner på at det er vanskeligere å gjøre levere gode tjenester når de får flere oppgaver fordelt på færre ansatte, sier Eiksund.

Krisepakke til tillitsvalgte

Bibliotekarforbundet lanserer nå en krisepakke for tillitsvalgte. Den skal brukes lokalt samarbeid i møte med politikere, administrasjon og presse – for å synliggjøre konsekvensene av kuttene og verdien av bibliotekarens arbeid.

– Vi må minne politikerne om hva som bygges ned når bibliotekarene forsvinner. Skal vi ha sterke lokalsamfunn, trygge møteplasser og barn som leser, må bibliotekene styrkes – ikke kuttes, Eiksund.

Bruk stemmeretten

Mye står på spill

Når vi går til valg, handler det ikke bare om store ord og flotte visjoner. Det handler om hverdagen – om det som faktisk skjer ute i kommunene, på arbeidsplassene våre og i livene til folk. For oss som fagforbund, som står tett på medlemmer i både statlig og kommunal sektor, ser vi hvordan realitetene ikke alltid stemmer med politikernes fortellinger.

Ordet satsing brukes ofte. Det brukes om bibliotek, om velferd, om tjenester nær folk. Men vi som går i møter med arbeidsgivere ser også en annen virkelighet. Kommunene har ofte vanskelig for å se oss i øynene når de må kutte stillinger i vår sektor. Det er ikke manglende vilje som bestemmer dette – det er rammevilkår som ikke henger sammen med ambisjonene.

Gapet mellom det som vedtas nasjonalt og det som faktisk kan gjennomføres lokalt blir stadig større. Det lokale selvstyret eksisterer i prinsippet, men i praksis er handlingsrommet begrenset. Når virkeligheten ikke tas inn over seg av de som styrer, får det konsekvenser for arbeidsvilkår, tjenester – og tilliten til systemene.

Derfor er stemmeretten viktig. Fordi forskjellene i politikken er reelle. Fordi vi trenger beslutningstakere som ser virkeligheten – ikke bare fra kontorene i hovedstaden, men slik den er ute i kommunene.

Valget handler om mer enn partipolitikk. Det handler om tillit. Bruk stemmen din. Den teller.

Ola Eiksund
Forbundsleder

Bibliotekarforbundet med solidaritetsuttalelse: – Et angrep på fri kunnskap er et angrep på demokratiet

Bibliotekarforbundet har vedtatt en uttalelse i solidaritet med bibliotekarer og ansatte i kultur- og kunnskapssektoren i USA, etter at store deler av den føderale bibliotekforvaltningen er rammet av permitteringer og politisk press.

I USA har myndighetene permittert nær hele staben ved Institute of Museum and Library Services (IMLS). Samtidig er all offentlig støtte til forskning på mangfold og inkludering stanset. Bibliotekarforbundet har valgt å ta tydelig stilling i solidaritet med bibliotekarer og kunnskapsarbeidere som rammes.

Uttalelsen ble vedtatt i forbundsstyret 10. april, og slår fast at nedbyggingen av kunnskapsinstitusjoner og offentlig forvaltning i USA er et alvorlig angrep på demokratiet og ytringsfriheten.

– Vi står i solidaritet med våre kollegaer i USA. Bibliotekarer skal ikke påvirkes av politisk press, men være en fri og uavhengig ressurs for befolkningen, sier forbundsleder Ola Eiksund.

Uttalelsen leser du her.

Blandet mottakelse av leselyststrategien «Sammen om lesing»

Regjeringens etterlengtede leselyststrategi, Sammen om lesing, ble lansert under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer forkort tid siden. Etter en langvarig og omfattende innspillsprosess har det vært høye forventninger til strategien, og bibliotek-Norge har ventet spent på dokumentet som har blitt utformet i samarbeid av Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Mottakelsen i sektoren har vært mildt sagt lunken, og flere har vært skuffet over manglende midler, målgrupper som har blitt utelatt og få tiltak i det som har blitt kalt en tynn strategi. Bibliotekarforbundet ønsker å gi regjeringen ros for mye av innholdet i strategien, selv om ambisjonsnivået ikke møter forventningene.

Positive grep

Elisabeth Reinertsen er nestleder i Bibliotekarforbundet og jobber til daglig som skolebibliotekar ved Hvam videregående skole. Hun uttrykker først og fremst glede over at bibliotekene har blitt plassert sentralt i strategien. – Den nye leselyststrategien har vært en snakkis i bibliotek-Norge lenge. Mange har engasjert seg i diskusjoner og høringssvar, og det har fungert! Bibliotekene, spesielt skolebibliotekene, spiller en sentral rolle i strategien, noe som får et skolebibliotekarhjerte til å synge!

Reinertsen får støtte av forbundsfelle og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad. – Det er flott at skolebiblioteket har kommet med i strategien. Det viser også at innspillene som har kommet inn på ny opplæringslov og strategien har nådd frem.

De trekker frem trekker frem positive aspekter som satsing på skolebiblioteker gjennom kompetanseheving, midler til samlingsutvikling, samt strategiens tilnærming som involverer både SFO og folkebibliotekene. – Satsing på skolebibliotekene gjennom kompetansehevende tiltak, samt midler til samlingsutvikling, er positive grep som kan hjelpe til å snu den negative utviklingen, sier Reinertsen.

Reinertsen påpeker også viktigheten av promotering av tilskuddsordninger og å sikre at skolebibliotekene blir integrert i det pedagogiske arbeidet i skolen. Hun stiller imidlertid spørsmål ved om tilskuddsordningene er godt nok kjent i kommunene. – Kanskje ville en promoteringskampanje opp mot disse kommunene hatt en god effekt?

Jørstad understreker betydningen av å inkludere skolebibliotekarer i kompetanseutviklingstiltak og håper at skolebiblioteker på videregående skoler også blir omfattes av tilskuddsordningen. – Jeg håper at skolebibliotekarene også skal omfattes av kompetanseutviklingen som skal gis i forbindelse med dette. Det er viktig at også videregående skolebiblioteker huskes i dette arbeidet.

Lavt ambisjonsnivå

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, er enig med kollegene i deres analyser, og forbundet roser regjeringen for at de går sammen og samarbeider på tvers av departementene. Eiksund fremhever at strategien er godt fundert med solide analyser, og at det er positivt med et sterkt fokus på barn og unge.

– Leselyststrategien viser at politikerne tar utfordringene rundt lesing på alvor. Det er fine og gode intensjoner, men dessverre for små ambisjoner når det gjelder å løse den store utfordringen som beskrives.

Han mener at selv om strategien inneholder gode tiltak og intensjoner, kreves det en langsiktig og kontinuerlig innsats for å oppnå betydelig endring. – En løsning på utfordringene krever satsing over lang tid – over generasjoner! Derfor burde tiltakene være tydeligere kunnskapsbasert. Heller enn å sjøsette enda flere nye konsepter hver gang store utfordringer skal adresseres, burde en satset på tiltak som allerede har vist at de fungerer, slik som Sommerles er et godt eksempel på. Langsiktig satsing på kunnskapsbaserte tiltak er viktigere enn mengden av tiltak. Jeg er likevel positivt overrasket sett i lys av de veldig nøkterne forventningene jeg hadde etter å ha sett forarbeidene – dette er en begynnelse!