Torsdag morgen ble partene enige i forhandlingene om hovedtariffoppgjøret i HUK-området.
Overenskomstene som var oppe til forhandling, var de tariffavtalene som korresponderer med henholdsvis det statlige tariffområdet og KS.
– Resultatet innebærer et lønnsoppgjør som er på linje med resultatet i KS og staten. Vi har også kommet frem til nødvendige forbedringer i livsfasepolitikk og lokal lønnspolitikk, som nå er mer i tråd med det som er avtalt i de offentlige tariffavtalene, sier Unios forhandlingsleder, Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Overenskomstene i Virke som er tilknyttet spesialisthelsetjenesten, skal forhandles etter sommeren.
Kompetanse i arbeidslivet
I tillegg er opplysnings- og utviklingsordningen, den såkalte OU-ordningen, forbedret i oppgjøret.
– OU-ordningen er et økonomisk spleiselag mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, som etter gitte regler skal bidra til å finansiere kurs, etterutdanning, lederutvikling og opplæring av tillitsvalgte. Ordningen er viktig for å styrke samarbeidet og kompetansen i arbeidslivet. Vi er fornøyde med forbedringen vi har landet her. Det har NSF og Unio jobbet for i mange år, sier Rikardsen.
Justering av hybridpensjon
Det er også enighet om justeringer innenfor den gjeldende hybridpensjonsordningen, herunder valgmulighet ved regulering av pensjonen.
– Det er bestemte vilkår og avtalte prosedyrer for å kunne foreta eventuelle endringer, og de offentlige tjenestepensjonsordningene ligger fast. Det har vært viktig å sikre våre medlemmers pensjonsrettigheter i disse forhandlingene, så dette resultatet kan vi leve med, avslutter Rikardsen.
Svarfrist til Virke om forhandlingsresultatet godkjennes av de ulike organisasjonene, er 9. juli.
Etter mekling ti timer på overtid, er det klart at Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent.
Unio stat har denne uken sittet hos Riksmekleren for å finne en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. Ti timer på overtid kom partene til enighet.
– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Oppgjøret har som frontfaget en økonomisk ramme på 4,4 prosent (overheng 1,7, glidning 0,8). Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2026 til 3,2 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger.
– Det er usikre økonomiske tider, men denne rammen tilsier at lønningene kan øke mer enn prisene. Nå er det våre lokale tillitsvalgte som skal forhandle fram den beste løsningen for deres medlemmer, i tråd med behovene på hver enkelt arbeidsplass. Vi har god erfaring med at det er slik vi får mest ut av hver krone, sier Sæther.
Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale.
– Avtalen vår har gitt de tillitsvalgte gode verktøy for å sikre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og det har vært avgjørende for oss å kunne videreføre dette arbeidet. Målet vårt i år var å forsvare og videreutvikle tariffavtalen, og det har vi klart.
– Dette har vært en systemkamp, som handler om hvordan lønna i staten skal fordeles best mulig. Den kampen har vi vunnet, og det er bra for både statsansatte og for samfunnet.
– Det blir fortsatt lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå, og vi har fått inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes innflytelse i forhandlingene. Tvisteløsningene er også forbedret. I tillegg er det satt ned arbeidsgrupper som skal videreutvikle viktige deler av tariffavtalen, blant annet når det gjelder livsfasepolitikk og stillingskodesystemet for karriereveier i staten.
Kompensasjonen for ubekvem arbeidstid er dessuten økt.
– Vi har fått gjennomslag for at satsene for arbeid på ubekvem arbeidstid økes betraktelig. Det betyr mye for statsansatte som jobber helg, kveld og natt, blant annet i politiet.
Rammen for boliglån i Statens pensjonskasse øker fra 2,3 til 2,8 millioner.
De lokale lønnsforhandlingene starter mange steder før sommeren, og har endelig frist 31. oktober. Resultatet i de sentrale lønnsforhandlingene skal på uravstemning til alle Unios medlemmer i staten. Mer informasjon om dette kommer om kort tid.
Løsning i KS: – Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden
– Meklingen har vært svært krevende, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer. Vi har reddet arbeidstidsavtalen i skolen og vi har stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.
Han har meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. Dette omfatter blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og bibliotekarer.
Reallønnsvekst betyr at partene mener lønningene vil stige mer enn prisene med de lønnstilleggene som er avtalt. Samtidig er det usikre tider, minner Røsvoll om.
– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi reddet arbeidstidsavtalen for lærerne og stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innen helse. Dette har vært svært viktig for oss.
– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026.
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.
Ramme, overheng, glidning
Totalramma i årets oppgjør er 4,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.
Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.
Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.
Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år
Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.
KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.
– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.
– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.
Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.
– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.
Løft for sykepleierne
KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»
– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.
Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også rapporteringsbenevnelse for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.
Løser ikke utfordringene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.
Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Bedre statistikk for lærergruppene
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio, sammen med Akademikerne, et eget kapittel eller en egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger, for å sikre at lærerne får kontroll over egen lønnsmasse.
Dette ønsker ikke de andre partene, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden og dermed ble det vanskelig å få gjennomslag for dette i meklingen.
Imidlertid fikk vi innfridd kravet om bedre statistikk for disse gruppene.
Dette betyr at vi nå får tall for overheng, glidning og lønnsvekst for lærerstillingene. Dette vil gi partene omforente tall over lønnsutviklingen for disse gruppene. Vi er fornøyde med at vi har fått til dette, sier Røsvoll.
Midlene til tillitsvalgtopplæring videreføres
OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.
Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.
Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.
– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.
Lokale forhandlinger i 2027
Partene ble enige om at det ikke skal avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2026, i tråd med Unios krav.
Imidlertid er det avtalt at det skal avsettes en pott på 1,0 prosent per 1. september 2027 til lokale forhandlinger i mellomoppgjøret i 2027.
Det ble brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Unio stat har siden 16. april vært i lønnsforhandlinger med staten. Solid reallønnsvekst var det viktigste kravet da Unio satt seg til forhandlingsbordet, og dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene.
– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Sæther.
Unios andre hovedbudskap før forhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Her har Sæther mye godt å si om motparten.
– Før det ble brudd rakk vi å ha konstruktive forhandlinger om hvordan vi kan utvikle hovedtariffavtalen med staten. Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere.
Nå går lønnsoppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 7. mai, og har frist ved midnatt 28. mai.
Unio og Spekter ble 15. april enige i de innledende forhandlingene i årets hovedoppgjør. Nå venter forbundsvise forhandlinger om selve lønnsoppgjøret.
– I dag er det overordnede forhold og premissene for de videre forhandlingene vi har drøftet, sier Bent Ronny Mikalsen, som ledet forhandlingene på vegne av Unio sine medlemmer i Spekter-området.
– For oss var det blant annet viktig å se på ordningen med OU-midler, som er viktige for å sikre en god tillitsvalgtopplæring og samarbeid mellom partene. Satsene har ikke vært justert på 15 år. Nå er vi enige om at et partssammensatt utvalg skal se på utviklingen av OU-ordningene, sammenholdt med kostnadsutviklingen. Utvalget skal også se på ulike modeller for hvordan OU-midler kan utformes, sier Bent Ronny Mikalsen. Han er leder av Norsk Radiografforbund og nestleder i Unio Spekters forhandlingsutvalg.
I enigheten er det også kommet inn punkter om senior- og livsfasepolitikk, som oppfordrer de lokale parter om å drøfte ulike tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lengre i arbeid. Og en presisering av at arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon skal ha samme rett til lønnsvurdering som andre arbeidstakere i virksomheten.
Justering av årets mellomoppgjør i kommunesektoren
Unio tok i bruk reforhandlingsklausulen etter årets KS-oppgjør. Det betyr noen kroner ekstra for Unios medlemmer fra nyttår.
Unio og KS ble natt til 1. mai enige om årets oppgjør i kommunesektoren (alle landets kommuner, unntatt Oslo). Samtidig hadde Unio en reforhandlingsklausul i avtalen, hvis noen av de andre partene skulle komme frem til en annen løsning gjennom mekling.
Siden LO og YS ikke ble enige med arbeidsgiver KS i vårens oppgjør, valgte de å ta oppgjøret til mekling. Der ble de enige om et årlig tillegg på 1200 (gruppe 1, stillinger uten særskilt krav til utdanning) eller 1300 (gruppe 2) kroner i året fra og med 1. januar 2026. Dermed kunne Unio bruke reforhandlingsklausulen sin, noe Unio valgte å gjøre.
Nå er partene blitt enige om at de samme beløpene skal tilfalle Unios medlemmer med virkning fra 1. januar kommende år. Siden Unios medlemmer i all hovedsak befinner seg i gruppe 2, betyr det 1300 kroner ekstra på årsbasis i 2026.
Det ekstra tillegget på 1200–1300 kroner i 2026 var opprinnelig ikke en del av garantilønnen som ble fremforhandlet at LO, YS og KS. Unio har imidlertid fått inn en protokolltekst som sier at partene søker å få det til fra og med 1. mai 2026, og dette blir da en del av forhandlingene når partene møtes i vårens hovedoppgjør.
Unio og KS er også enige om at det ekstra lønnstillegget ikke skal legge føringer for den økonomiske profilen i neste års hovedoppgjør. I protokollteksten heter det at «KS og Unio legger til grunn at lønnstilleggene som gis pr. 1. januar 2026 ikke legger føringer for den samlede økonomiske profilen for hovedtariffoppgjøret 2026 og at disse lønnstilleggene søkes innarbeidet i nye garantilønnssatser med virkning fra 1. mai 2026.»
Saken er skrevet av Jan-Christian Kolstø og Maruis Granaas Vik og er republisert i sin helhet fra unio.no
Hvordan kan du påvirke din egen lønnsutvikling i offentlig sektor?
Tekst: Hege Bergravf Johnsen
Din lønnsutvikling som ansatt i det offentlige følger regulerte prosesser, og det er lite rom for direkte påvirkning. I Bibliotekarforbundet ser vi at den største lønnsutviklingen til medlemmene kommer i forbindelse med bytte av jobb. Men hva kan du gjøre dersom det ikke er aktuelt å bytte arbeidsgiver? Finnes det andre måter å påvirke sin egen lønnsutvikling?
Under har jeg listet opp noen anledninger for når og hvordan du kan påvirke din egen lønnsutvikling.
Nyansettelser – forhandle lønn ved tilsetting
Ved nyansettelse er det viktig at du får en god og riktig lønnsinnplassering. Det kan ta lang tid å rette opp dersom du kommer skjevt ut fra start. Arbeidsgiver vil ofte ha litt å gå på i forhold til første tilbud. Ha derfor litt is i magen om du får et tilbud. Kontakt gjerne sekretariatet i Bibliotekarforbundet eller lokal tillitsvalgt om du trenger innsikt i hva som er riktig lønnsnivå for stillingen.
Dersom du mener det første tilbudet er for lavt, kan det være lurt å gi arbeidsgiver beskjed om dine forventninger til lønn og høre om det er mulig å justere tilbudet i tråd med disse. Argumenter som kan være aktuelle, er lønnsnivå i sammenlignbare stillinger, uttelling for relevant tilleggskompetanse og erfaring.
Ansiennitet – kontroller at du har fått riktig beregning
De fleste tariffavtaler har bestemmelser om ansiennitet og hvordan dette skal beregnes. Om du har en stilling som er omfattet av ansiennitetsbestemmelser, er det viktig at du får godskrevet all relevant tjeneste, slik at lønnsnivået blir riktig. Dette gjelder for eksempel for stillingskode 7026 Bibliotekar i KS. Du er selv ansvarlig for dokumentasjon.
Be arbeidsgiver om en skriftlig framstilling av beregningsgrunnlaget for å kontrollere at det er riktig. Dersom det er gjort feil i ansiennitetsberegningen som har påvirket din lønn, kan du ha rett til etterbetaling. Ta saken opp med arbeidsgiver og vis til dokumentasjonen. Fremsett krav om etterbetaling for den perioden feilen har påvirket din lønn. Hvis arbeidsgiver ikke imøtekommer kravet, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundet for bistand.
Hege Bergravf Johnsen i Bibliotekarforbundet gir råd til medlemmer om hvordan de kan påvirke sin egen lønnsutvikling.
Lønnssamtale – det kan lønne seg å snakke om lønn
I løpet av året kan det lønne seg å ta en lønnssamtale med leder. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om en slik mulighet og hvordan en lønnssamtale skal foregå. En lønnssamtale er ikke en medarbeidersamtale, ei heller en forhandling. Dette er en samtale som handler om sammenhengen mellom din arbeidsinnsats og lønn. I samtalen kan du avstemme dine forventninger om lønn. Du kan vise til egne prestasjoner og se på hva som må til for å oppnå en bedre lønnsutvikling.
Forberedelser til en lønnssamtale kan være å innhente relevant lønnsstatistikk. Tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundets sekretariat kan hjelpe deg med å finne informasjon. Det vil også være en fordel å kjenne til den lokale lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver legger til grunn for lønnsjusteringer. Under samtalen bør du fokusere på egen innsats og unngå negativ sammenligning med kollegaer.
En lønnssamtale anbefales også dersom du opplever at du får dårlig uttelling i de årlige lokale forhandlingene. Da vil du kunne stille spørsmål og få en begrunnelse. Det kan gi deg konkrete punkter å jobbe videre med.
Tillitsvalgt kan være med som bisitter i en lønnssamtale. Det skrives referat fra samtalen om du ønsker det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Lokale forhandlinger – send inn lønnskrav
I lokale forhandlinger forhandler de tillitsvalgte på vegne av medlemmene. Det er viktig at du legger inn et begrunnet lønnskrav i de lokale lønnsforhandlingene, dersom du er omfattet av disse, og benytter muligheten for å kreve særskilte forhandlinger dersom det er grunnlag for det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Den enkelte tariffavtalen har nærmere bestemmelser for hvordan forhandlingene skal foregå og hvilke kriterier som skal legges til grunn for lønnsøkningen. Tillitsvalgt vil informere deg om frister og innhold i lokal lønnspolitikk.
Det at du er eneste BF-medlem på arbeidsplassen forhindrer deg ikke fra å bli representert i forhandlinger. Ta kontakt med ditt distriktslag eller sekretariatet for å finne en løsning!
Kompetanseheving – inngå en avtale i forkant
Relevant etter- og videreutdanning har en verdi, både for den ansatte og for arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere har allerede bestemmelser om uttelling for kompetanse nedfelt i lokal lønnspolitikk. Du bør uansett alltid avklare med leder i forkant hvilken betydning kompetansehevingen skal få for ditt lønnsnivå og arbeidsoppgaver/ansvar.
Om du ikke har inngått en avtale i forkant, kan du fremsette krav i særskilte eller årlige lokale forhandlinger. Forhandlingene skjer via tillitsvalgte etter tariffavtalens bestemmelser.
Endret stilling – lønn som en del av drøftingsgrunnlaget
Ved endring i oppgaver og ansvarsområder bør også lønn drøftes mellom berørte parter. Ved vesentlig endring eller ny stilling skal lønnsregulering vurderes. Tariffavtalen i ditt område vil gi nærmere informasjon om hvilke rettigheter som gjelder i denne forbindelse. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med informasjon og råd. Det er tillitsvalgt som vil representere deg i en eventuell forhandling.
Rekruttere og beholde – behovet for kvalifisert arbeidskraft
Det kan forhandles om endret lønn i tilfeller hvor det er utfordringer med å beholde eller rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Om du for eksempel har fått et jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver, men egentlig kan tenke deg å fortsette i samme jobb til høyere lønn, kan du benytte det nye jobbtilbudet som forhandlingskort. Det bør ligge reelle forhold til grunn dersom du vil kreve lønnsøkning på bakgrunn av dette.
For seniorer – utnytt seniorpolitikken
De fleste arbeidsgivere har en lokal seniorpolitikk. Du bør undersøke om det finnes tiltak her som kan påvirke din lønnsutvikling. Eksempler på slike tiltak kan være tjenestefri med lønn, kompetanseutvikling og kronetillegg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller leder om du trenger hjelp til å finne informasjon.
For midlertidig ansatte – forhandle lønn ved fornyelse av kontrakt
Lønnsnivå for vikarer beregnes gjerne ut fra de bestemmelsene som gjelder for stillingen. Men ikke alle midlertidige ansatte prioriteres ved lokale forhandlinger, og dette kan føre til lønnsforskjeller over tid.
Dersom du er i en situasjon hvor du tilbys forlengelse av et vikariat, bør du også sjekke om lønna bør justeres. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med råd om anbefalt lønnsnivå.
Dette må du vite om årets lønnsoppgjør
Årets lønnsoppgjør er i gang, men prosessen er lang. Fra forhandlingene starter til du som lønnsmottaker merker en forskjell på konto tar det flere måneder. Her får du informasjon om det store første steget: de sentrale oppgjørene.
Hva skjer i et lønnsoppgjør?
I et lønnsoppgjør forhandler arbeidslivets parter om lønnsnivået. Dette involverer arbeidsgivere og arbeidstakere, representert av fagforeninger (f.eks. Unio) og arbeidsgiverorganisasjoner (f.eks. KS). Forberedelser inkluderer datainnsamling om inntekt, prisutvikling og innspill fra medlemmer. Forhandlingene fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår, og målet er å bli enige. For mer detaljer, se Unios tariffguide.
Hovedoppgjøret 2024
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og handler derfor om mer enn lønn. Også pensjon og andre avtaleelementer som er på bordet. Lønnsdannelsen i Norge baserer seg på frontfagmodellen, en modell hvor lønnsvekst i industrien etablerer standarden for andre sektorer, inkludert offentlig sektor. Dette skal sikre at lønnsoppgjøret er bærekraftig for norsk økonomi.
Rammen for lønnsoppgjøret påvirkes av en rekke faktorer og tall, blant annet tallgrunnlaget fra teknisk beregningsutvalg (TBU). I midten av februar presenterte TBU det viktigste tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør, og tidlig i mars bekreftet de sine spådommer for 2024.
De fleste bibliotekarer jobber i offentlig sektor, og har en kommunal eller en statlig arbeidsgiver. Oppgjørene for stat, KS (kommunal) og Oslo kommune starter først etter at industrien har forhandlet ferdig.
Hva kan du forvente i årets oppgjør?
I år har alle hovedorganisasjonene varslet at de har forventninger om reallønnsvekst. Med reallønnsvekst menes en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten. Forventningen handler altså om at lønnen skal øke mer enn prisene. I Unios tariffpolitiske uttalelse som ble lagt frem 8. mars krever at årets lønnsoppgjør brukes til å tette gapet mellom privat og offentlig sektor.
Bibliotekarforbundets krav
Som medlem av Bibliotekarforbundet kan du ha nytte av å kjenne til at forbundets tariffutvalg over lang tid har jobbet fram krav på vegne av deg og på vegne av bibliotekansatte og bibliotekarer. Også Bibliotekarforbundet har løftet kravet om reallønnsvekst høyt for sine medlemmer i alle sektorer. — I år handler våre krav til oppgjøret om reallønnsvekst og økt kjøpekraft for medlemmene våre, sier forbundsleder Ola Eiksund. Han mener det må være rom for det etter flere år med reallønnsnedgang.
Samtidig løfter forbundet flere viktige problemstillinger i årets krav. Arbeidstid er et sentralt i årets forhandlinger, og det samme er ubekvemstillegg og uttelling for kompetanse.
Forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet mener det helt klart må være rom for reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Det skal du kunne forvente.
Foto: Ilja C. Händel.
Hva skjer når?
Det kan være mye å følge med på, og vanskelig å vite hvordan en skal orientere seg. Ved å være organisert er du sikker på at du er representert også i de sentrale forhandlingene. Du trenger ikke å foreta deg noe som helst før de eventuelle lokale forhandlingene starter. Det kan likevel være nyttig å få med seg hva som skjer i de sentrale oppgjørene. Slik kan du få med deg viktig informasjon med deg videre inn til de lokale forhandlingene.
Prosessene i de sentrale lønnsoppgjørene starter ved levering av krav til arbeidsgiver. Dette er de vesentlige startdatoene for forhandlinger:
· Forhandlingsstart i KS-området: Mandag 15. april
· Forhandlingsstart Oslo kommune: Onsdag 22. april
· Forhandlingsstart stat: Mandag 22. april
Alle tre skal være ferdige innen midnatt 30. april, da går forhandlingsfristen ut. Hvis en ikke kommer til enighet innen gitte frister, sendes oppgjøret til mekling. Hvis partene står uten løsning etter mekling, kan fagforeningene gå til streik.
Er du omfattet av tariffavtalen i Spekter, Samfunnsbedriftene, KA eller Virke – HUK?
I Spekter starter forhandlingene 9. april, og pågår i flere runder. Spekteroppgjøret skal være i mål i juni. Oppgjørene i Samfunnsbedriftene, KA og Virke starter sine oppgjør når kommunal og statlig sektor har landet sine resultater. Resultatene fra oppgjøret i stat og kommune får betydning for de følgende oppgjørene. Samfunnsbedriftene skal etter planen forhandle bedriftsavtalen 14.-15. mai. Virke HUK skal være i havn i juni.
Kan det bli streik i år?
Hvis partene i oppgjørene ikke har kommet til enighet kan det gå mot streik. Som organisert er det alltid en mulighet for at også du kan bli tatt ut i streik. Alle som blir tatt ut i streik vil bli varslet.
Mens vi venter…
Mens forhandlingene er i gang og vi venter på resultatene, kan du holde deg oppdatert ved å følge nyhetsbildet, og ved å følge oss her på bibforb.no. Følg oss gjerne også i sosiale medier hvor vi deler relevant informasjon om #lønnsoppgjøret2024.
Som medlem får du tilgang til vårt nyhetsbrev hvor vi forteller deg det du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.
Resultatet kommer – hva nå?
Etter at det sentrale oppgjøret er i havn, starter neste fase som er de lokale forhandlingene. I de lokale forhandlingene avgjøres det hvordan lønnsmidlene skal fordeles på den enkelte arbeidsplass.
Enkelte steder er de lokale forhandlingene fort overstått, og noen vil være i mål allerede i juni. Men for de aller fleste vil lønnsforhandlingene på arbeidsplassen først være i må til høsten. Oftest har resultatet av lokale forhandlinger tilbakevirkende kraft på din utbetaling, dette kalles virkningstidspunkt.
Hvem forhandler?
Dersom du har en tillitsvalgt på din arbeidsplass er det vanlig at tillitsvalgte forhandler på vegne av deg. Spør gjerne din lokale tillitsvalgte hvordan forhandlingene foregår på din arbeidsplass. Er du den eneste som er organisert i Bibliotekarforbundet på din arbeidsplass vil forbundet hjelpe deg i de lokale forhandlingene. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med en løsning i forhandlingene!
Forbered deg – bli med på kurs
For å få til en best mulig prosess og et godt lokalt oppgjør, gir vi deg tips og råd om hvordan du kan skrive et godt lønnskrav. I juni inviterer vi våre medlemmer med på kurs i kravskriving, følg med i kurskalenderen og i nyhetsbrevet, og meld deg på!
For tredje gang i år har forhandlinger om arbeidstid mellom Deichman og Bibliotekarforbundet strandet uten at partene kom til enighet.
Oppgitt over manglende enighet
Bibliotekarforbundets tillitsvalgte ved Deichman, Goro Aarseth er lei for at de ikke har lykkes i forhandlingene, men kunne ikke gå med på tilbudet som forelå fra arbeidsgivers side. Som representant for Bibliotekarforbundets medlemmer ved Deichman mener hun at dagens grunnbemanning ved biblioteket gjør det vanskelig å kombinere arbeidsgivers ambisjonsnivå med en forsvarlig arbeidstidsordning for de ansatte.
– Det er veldig trist at vi ikke kom til enighet. Det er vanskelig for alle å leve med to forskjellige arbeidstidsordninger, sier Goro Aarseth. Hennes oppgave har vært å ivareta medlemmenes interesser i forhandlingene. Hun er både sliten og skuffet over hvordan det har endt.
Det er veldig trist at vi ikke kom til enighet. Det er vanskelig for alle å leve med to forskjellige arbeidstidsordninger
Goro Aarseth
Forhandlingene har strekt seg over tre runder gjennom mer enn et halvt år. I siste runde ble byråd for finans koblet på fra Oslo kommune, og de tillitsvalgte ved BF Deichman fikk bistand fra BF sentralt. Likevel endte det i at partene ikke klarte å enes. Aarseth understreker at de beveget seg langt nærmere hverandre enn i første runde, da de ble møtt med forslag om en arbeidstidsordning som var dårligere enn den de har i dag. – Det var veldig provoserende! Vi hadde jo vunnet fram i arbeidsretten og skulle forhandle om en bedre ordning.
Aarseth viser til dommen fra arbeidsretten fra desember i fjor hvor Bibliotekarforbundet fikk medhold i sitt søksmål mot Oslo kommune. Dommen satte fart på forhandlingene, og slo fast at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette en arbeidstidsordning som innebærer at ordinær arbeidstid går utover klokken 07.00 og klokken 17.00
Har fortsatt medlemmene i ryggen
Da første runde med forhandlinger strandet, koblet biblioteksjefen seg på og Fagforbundet fikk plass i forhandlingene. – Da var vi optimistiske lenge, helt til Fagforbundet gikk med på flere ukentlige senvakter enn vi var villige til.
Likevel har Aarseth hele tiden hatt medlemmene i ryggen. Siden april har Bibliotekarforbundets medlemmer ved Deichman jobbet mellom 7 og 17. Fagforbundets medlemmer har fått tilbud om ytterligere livsfasetilpasninger i disse forhandlingene. Bibliotekarforbundet har stått fast på at spørsmål om fleksibel arbeidstid og tilrettelegging ikke hører hjemme i forhandlingene, men at dette er spørsmål som må angå alle, uavhengig av fagforeningstilhørighet.
Mangel på avtale om arbeidstid etter kl. 17 skaper utfordringer for Aarseth og kollegene. Etter siste protokollsignering ble det tydelig at det ikke var mulig å få til en avtale, og det har kommet noen utmeldinger fra medlemmer. – Jeg har fått tilbakemeldinger fra to av de tre som har meldt seg ut, og de har gjort det med tungt hjerte. De har vært medlem av BF siden studietiden, og støtter kampen om arbeidstid i teorien, men finner det vanskelig i praksis.
Hva nå?
Goro Aarseth har ikke gitt opp kampen om skikkelige arbeidstidsforhold for sine medlemmer ved Deichman. Nå jobber de med innspill til budsjettforslaget for 2024 i Oslo kommune for økt grunnbemanning på Deichman. – Når byrådet bevilger så mye penger til bibliotek, må de ikke glemme at biblioteket i stor grad er menneskene som jobber der. Vi må være nok ansatte når besøkstallene skyter i været.
Når byrådet bevilger så mye penger til bibliotek, må de ikke glemme at biblioteket i stor grad er menneskene som jobber der. Vi må være nok ansatte når besøkstallene skyter i været.
Goro Aarseth
Dette er saken:
Bibliotekarforbundet har gjennom en årrekke hatt uenigheter med Oslo kommune om arbeidstiden for de ansatte ved Deichman. Saken har blant annet gått ut på at ansatte har arbeidet under et arbeidstidsdirektiv, hvor arbeidstid utover kl. 17 har blitt pålagt arbeidstakere uten avtale.
Høsten 2022 tok Bibliotekarforbundet saken til arbeidsretten, og dommen i arbeidsretten som falt i desember ga Bibliotekarforbundet medhold. I dommen fremkom det at Oslo kommune ikke ensidig kan fastsette en arbeidstidsordning etter kl. 17.
Da forhandlingene ble gjenopptatt i mai etter påtrykk fra Bibliotekarforbundet hadde Fagforbundet fått forhandlingsrett og ble med som part i forhandlingene.
Etter flere uker med forhandlinger valgte Bibliotekarforbundet å gå ut av forhandlingene 8. juni som følge av at tilbudene fra arbeidsgiver ikke reflekterte forhandlingsvilje, men reelt sett speilet den gamle arbeidstidsordningen. Fagforbundet inngikk etter dette en avtale med Deichman som skulle gjelde deres medlemmer.
I august gjenopptok Bibliotekarforbundet og Oslo kommune forhandlingene om arbeidstidsordning og arbeidstid etter kl. 17 med mål om å komme til enighet. Heller ikke denne gangen kom partene til enighet, etter syv forhandlingsmøter.
Protokollen fra siste forhandlingsrunde kan du lese her.
Deichman Bjørvika er en av arbeidsplassene hvor behovet for kveldsvakter er stort. Foto: Wikimedia commons.
