Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd enn sammenlignbare yrker – men presset på sektoren øker

Bibliotekansatte havner sjeldnere på uføretrygd og har færre sykepengedager enn andre yrker med mye publikumskontakt, viser ny statistikk fra Frischsenteret. Bibliotekarforbundets egen arbeidsmiljørapport viser hvorfor vi likevel ikke kan ta tallene for gitt.

Bibliotekarer bryter mønsteret

Frischsenterets rapport «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger», utgitt i januar 2026 og finansiert av Unio og KLP, sammenligner sykefravær og helserelaterte trygdeytelser i yrker med ulik grad av kontakt med publikum, det forskerne kaller relasjonelle yrker. Bibliotekarer er plassert i kategorien for yrker med hyppig, men mindre emosjonelt krevende publikumskontakt.

Hovedfunnet er at yrker med mye publikumskontakt har høyere sykefravær og uføretrygd enn andre yrker. For bibliotekarer ser bildet annerledes ut.

Ved 47 år mottok 4,1 prosent av bibliotekarene i utvalget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Snittet for yrkesgruppen bibliotekarene er plassert i var 14,1 prosent. For yrker uten særlig publikumskontakt var snittet 7,4 prosent.

Ved 62 år var andelen 8,5 prosent for bibliotekarer, mot 27,2 prosent for yrkesgruppen samlet. Bibliotekarene hadde også færre sykepengedager enn snittet, og var mer stabile i yrket.

Rapporten bygger på registerdata for to fødselskohorter: født i 1957 og 1972 – som er fulgt gjennom 16 år (fra 2004 til 2019). Bibliotekarutvalget er lite: 47 personer i 1957-kohorten og 49 i 1972-kohorten. Forskerne tar derfor forbehold om at resultatene for bibliotekarer må leses som indikasjoner. Tallene gir likevel et tydelig signal.

Bibliotekarforbundets undersøkelse: Trivsel, men også sårbarhet

Frischs tall stemmer godt med funnene fra BFs egen rapport «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek» fra desember 2025. 87 prosent av de spurte oppgir at de har et godt eller svært godt arbeidsmiljø.

Men under overflaten ligger sårbarheten:

• Hver tiende bibliotekansatt kjenner seg utrygg på jobb.
• Én av tre har opplevd psykiske plager som søvnvansker, stress eller uro som følge av hendelser på jobb.
• I folkebibliotekene har én av fem vurdert å skifte jobb på grunn av uønsket atferd fra publikum.

Det gode arbeidsmiljøet er reelt. Men forutsetningene er skjøre, og det skal lite til før noe kan endre seg.  

Tre forhold som kan endre bildet

1. Ressursppresset i kommunene

Folkebibliotek og skolebibliotek nedbemannes over en lav sko. Færre kollegaer betyr mer alenearbeid, og alenearbeid er den enkeltfaktoren ansatte selv oftest peker på som kilde til utrygghet. I kommuner med færre enn 5 000 innbyggere oppgir 45 prosent at alenearbeid forekommer daglig.

2. Press på sektoren

2. Press på sektoren.

Bibliotekene fungerer i økende grad som et sosialt nav i lokalsamfunnet, særlig der andre velferdstilbud er bygget ned. Bibliotekansatte må håndtere møter med innbyggere i sårbare livssituasjoner, ofte uten å ha fått opplæring i det.

3. Manglende systematikk i HMS-arbeidet

I Bibliotekarforbundets undersøkelse oppgir 40 prosent at de ikke har, eller ikke vet om de har, faste rutiner for å forebygge og håndtere uønsket atferd. 30 prosent av dem som har meldt avvik, opplever at saken ikke ble fulgt opp godt nok. Når terskelen for å si fra blir høy, øker risikoen for slitasje.

Unio-leder Steffen Handal: Yrkene er grovt undervurdert

Frisch-rapporten er finansiert av Unio og KLP. Under fremleggelsen 22. april var Unio-leder Steffen Handal tydelig: de relasjonelle yrkene, som bibliotekansatte er en del av, er grovt undervurdert av både arbeidsgivere og myndigheter.

I tilknytning til rapporten uttaler Handal: – Skal vi sikre et bærekraftig og robust offentlig tjenestetilbud, må vi utvikle effektive tiltak som styrker arbeidsmiljøet og bygger opp attraktiviteten til relasjonelle yrker.

Handal peker på at innsatsen må forankres høyt for å gi resultater: – For å møte utfordringen med personell-mangel på samfunnsnivå, må vi fokusere mer på risikofaktorene i relasjonelle yrker på virksomhetsnivå. Dette arbeidet må forankres i toppledelsen i virksomhetene.

Konsekvensen, ifølge Handal, kan være at velferdssektoren mister dyktige fagfolk til andre næringer.

Forbundsleder Ola Eiksund: – Vi må vokte det vi har

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, mener Frisch-tallene er gode nyheter, men ingen overraskelse.

– Funnene er positive, men ikke uventede. Bibliotekansatte er en fleksibel, kreativ og robust yrkesgruppe som har tålt store endringer og dype kutt. Men nå er sektoren i ferd med å utarmes. Vi må vokte det vi har, det er ikke her vi vil teste hvor bristepunktet ligger.

Eiksund peker på at trykket på den enkelte ansatte øker: – Vold, trusler og trakassering blir en del av hverdagen for stadig flere bibliotekansatte. Samtidig prioriterer ikke arbeidsgiverne ressurser til oppæring eller systematisk HMS-arbeid, verken for ledere eller ansatte Når kommunene har mange oppgaver og stramme budsjetter, er HMS-arbeide noe av det som ryker først.

Eiksund varsler at Bibliotekarforbundet vil følge utviklingen tett: – Vi kommer til å måle dette på nytt. Som fagforening skal vi gjøre det vi kan for medlemmene våre, men hovedansvaret for arbeidsmiljøet ligger hos arbeidsgiverne. Skal vi få til endring, må vi snakke om det sammen. Det er det eneste som virker.

Bibliotekarforbundets krav og anbefalinger

BF krever:

• Forsvarlig bemanning som ivaretar risiko ved alenearbeid.
• Skriftlige rutiner og fungerende avvikssystemer i alle bibliotek, kjent for alle ansatte, også deltids- og midlertidig ansatte.
• Tydelig lederansvar for oppfølging av ansatte etter hendelser.

BF anbefaler:

• Minst to ansatte til stede i bemannet åpningstid.
• Reell opplæring i konflikthåndtering og krevende publikumsmøter, særlig der biblioteket fungerer som lavterskeltilbud.
• Styrket HMS-kompetanse hos ledere.
• Nasjonale retningslinjer eller en minimumsstandard for sikkerhet og bemanning i bibliotek.

Om Frischsenterets rapport

• Tittel: «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger»
• Forfattere: Erik Hernæs og Øystein M. Hernæs
• Utgitt: januar 2026
• Bygger på registerdata 2004–2019, to fødselskull (1957 og 1972) fulgt over 16 år
• Finansiert av Unio og KLP
• Hele rapporten: unio.no
• Unios omtale av rapporten: unio.no (publisert 22. april 2026)

Faktaboks: Bibliotekarforbundets rapport

• Tittel: «Arbeidsmiljø og trygghet i bibliotek»
• Forfattere: Hege B. Johnsen og Margrethe Gaassand
• Utgitt: desember 2025
• 912 bibliotekansatte deltok i undersøkelsen
• Tilgjengelig på bibforb.no

Biblioteket leverer – fordi bibliotekaren er på jobb

Bibliotekene setter rekorder i utlån, besøk og arrangement. – Dette viser at vi har lykkes med formidlingsarbeidet, sier Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket. For Bibliotekarforbundet handler dette om mer enn tall: Det handler om tillit, tilstedeværelse og faglig innsats – hver eneste dag.

Bak årets rekordtall ligger det målrettet innsats i hundrevis av bibliotek landet over. I 2024 ble det lånt 13,4 millioner bøker fra folkebibliotekene – en økning på 6,7 prosent fra året før. I tillegg ble det registrert 26,8 millioner besøk og nær 1,9 millioner deltakere på arrangement. Det er de høyeste tallene som er målt.

Når vi tar kontakt Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, legger han ikke skjul på at utviklingen i statistikken kom med en viss overraskelse.

– Jeg trodde kanskje vi hadde nådd et tak når det gjaldt arrangement, men det viser seg at mange bibliotek fortsatt klarer å løfte aktiviteten enda et hakk. Det har blitt en del av det daglige arbeidet som gjøres.

Tinnesand peker på at bibliotekene over tid har jobbet systematisk med formidling, og at strategien gjennom de siste fem årene har gitt et godt rammeverk for dette arbeidet. Resultatet ser vi nå i form av økt bruk, og høy aktivitet i utlån og arrangement.

Selv uttrykker han ikke bekymring for at bibliotekstrategien går ut ved årsskiftet. Han peker på at det allerede er lagt et solid grunnlag, og at nye nasjonale satsinger – som leselyststrategien – vil gi retning for arbeidet videre.

Flere bruker biblioteket – mens bemanningen går ned

Samtidig som bruken øker, viser statistikken en nedgang i bemanning: I 2024 ble det registrert 1853 årsverk i folkebibliotekene – en nedgang på 2 prosent fra året før.

– Det er en liten nedgang, og jeg vil ikke kalle det en tendens – ikke ennå. Men hvis det blir en utvikling over tid, så må vi begynne å se en sammenheng, sier Tinnesand. – Da svekkes bibliotekene. Med årets lite oppløftende tilbakemeldinger om kommuneøkonomi, så dette er noe vi må følge nøye med på.

For Bibliotekarforbundet er dette et alvorlig varsko: Når bibliotekene får mer å gjøre, men færre ansatte til å gjøre det, risikerer vi at kvaliteten svekkes – og at bibliotekenes unike rolle som kompetansetjeneste og møteplass trues.

Avhengig av lokale satsinger

Tinnesand påpeker at der er flere biblioteksatsinger som vil ivareta interessen for bibliotekene, blant annet leselyststrategien. Men også han er klar på at jobben må gjøres i kommunene, og at det er der satsingene må komme fra.

Selv med stramme rammer, er det kommuner som fortsatt prioriterer biblioteksatsinger, og Tinnesand viser til biblioteksatsingen på Ibsenbiblioteket i Skien som er under bygging frem til 2028.

– Når det satses, ser vi at aktiviteten følger med. Men det er kommunene som må gjøre jobben, og det er deres ansvar å gi bibliotekene mulighet til å utvikle seg videre, sier Tinnesand.

Bibliotekarer fremmer leselyst – og tillit

At bibliotekene har fått en økt betydning og plass i samfunnet gjenspeiles i statistikken, men tallene hadde ikke vært mulige uten innsatsen fra de ansatte. Det er kompetansen som gjør dette mulig.

– Bibliotekansatte gjør en kjempejobb hver eneste dag, sier Tinnesand. – Og fra andre målinger som gjøres, så vet vi også at de har høy tillit i befolkningen, at bibliotekarenes kompetanse løftes veldig høyt og verdsettes.

For Bibliotekarforbundet er budskapet klart. Forbundsleder Ola Eiksund deler Tinnesands vurdering – både når det gjelder at bibliotekene leverer, og at kommunene har et ansvar for å investere og satse på tjenester som betyr noe for folk.

– Tallene viser at biblioteket leverer. Men det gjør det fordi bibliotekaren står der – med faglighet, tilstedeværelse og evne til å møte folk. Våre tillitsvalgte jobber hver dag for å sikre at bibliotekansatte får muligheten til å fortsette det arbeidet, sier Eiksund.